– Det er både problemer og fordeler med epostintervjuet. Det kommer an på saken. Man må se an innholdet.
Det sier Tor Strand som er redaksjonelt ansvarlig for nettavisen ABC Nyheter. Han er bare delvis enig i kritikken lederen for Journalistlaget reiste mot intervjuformen i forrige uke.
Det var i Klassekampen i forrige uke at leder Thomas Spence i Norsk Journalistlag (NJ) advarte mot bruk av epostintervjuer med regjeringens politisk ledelse. Ifølge tall Klassekampen har hentet inn fra 14 av landets største aviser ble det publisert dobbelt så mange epostintervjuer de siste 12 månedene sammenlignet med den forrige tolvmånedersperioden. Undersøkelsen bygger på tall i Retriever. Det framgår ikke av reportasjen i hvilken grad økningen kan skyldes at nettmediene i økende grad forteller leserne hvordan intervjuet ble foretatt.
Kilde: Journalisten.no
søndag 30. november 2014
Journalistikk i en digital tid
En viktig tendens som kommer frem i vår undersøkelse er at økonomiske avveininger gjennomsyrer mer av både journalistenes og redaktørenes arbeidshverdag.
Det er ingen tvil om at digitaliseringen har ført til store økonomiske utfordringer for pressen, og denne trenden har forsterket seg den siste tiden. Det er derimot viktig å påpeke at selv om bransjen opplever vanskelige tider, er ikke det ensbetydende med at journalistikken er i krise. Undersøkelsen vår viser at opplevelsen av dagens situasjon blant redaktører og journalister i norske aviser preges av stor tvetydighet og ambivalens. Det er av stor betydning å følge med på hvordan journalistikkens normer og verdier utvikles og utfordres i tiden som kommer, når den økonomiske logikk får en større plass i hele redaksjonen.
Kilde: Journalisten.no
Det er ingen tvil om at digitaliseringen har ført til store økonomiske utfordringer for pressen, og denne trenden har forsterket seg den siste tiden. Det er derimot viktig å påpeke at selv om bransjen opplever vanskelige tider, er ikke det ensbetydende med at journalistikken er i krise. Undersøkelsen vår viser at opplevelsen av dagens situasjon blant redaktører og journalister i norske aviser preges av stor tvetydighet og ambivalens. Det er av stor betydning å følge med på hvordan journalistikkens normer og verdier utvikles og utfordres i tiden som kommer, når den økonomiske logikk får en større plass i hele redaksjonen.
- Hele rapporten kan lastes ned på www.statusytringsfrihet.no.
Kilde: Journalisten.no
mandag 17. november 2014
Kan podkaster redde journalistikken?
Redaktør for podkasten Plotkast og journalist i dokumentarmagasinet Plot, Askild Matre Aasarød, skriver om Serial. Dette er et radioprogram som ikke er laget for FM eller DAB, men som du kan laste ned og høre når du selv har tid. Journalist Sarah Koenig tar oss med dypere ned i grufulle detaljer og overraskende oppdagelser. Serial stiller ikke med alle fakta ferdig sjekket og undersøkt. I stedet får lytteren være med på alle blindveier og vendinger fortellingen tar.
Dermed gjør serien noe klassisk, «objektiv» journalistikk ikke klarer.
I motsetning til de fleste krimsaker vi får servert i nyhets-oppsummeringer, artikler og reportasjer på radio og i aviser, er Serial bygd opp som et mørkt eventyr.
I formen har den mer til felles med myter fremført rundt leirbål og spennende historier fortalt til venner i godt lag, enn nøkterne nyheter. Serien er en del av en journalistiske tradisjon som har røtter tilbake til radioens barndom, hvor medrivende krimsaker og serialiserte detektivdrama samlet lyttere foran apparatene.
Om den har en naturlig tvilling i bokverdenen, er det Truman Capotes ny-journalistikk-klassiker «Med kaldt blod».
Kilde: Ytring
Dermed gjør serien noe klassisk, «objektiv» journalistikk ikke klarer.
I motsetning til de fleste krimsaker vi får servert i nyhets-oppsummeringer, artikler og reportasjer på radio og i aviser, er Serial bygd opp som et mørkt eventyr.
I formen har den mer til felles med myter fremført rundt leirbål og spennende historier fortalt til venner i godt lag, enn nøkterne nyheter. Serien er en del av en journalistiske tradisjon som har røtter tilbake til radioens barndom, hvor medrivende krimsaker og serialiserte detektivdrama samlet lyttere foran apparatene.
Om den har en naturlig tvilling i bokverdenen, er det Truman Capotes ny-journalistikk-klassiker «Med kaldt blod».
Kilde: Ytring
søndag 16. november 2014
Falsk «heltefilm» kaster en skygge over de mange ekte
Den norske kortfilmen om en syrisk gutt som redder en ung jente fra en snikskyter risikerer å skade nettopp dem filmskaperne sier de ønsker å hjelpe, skriver korrespondent Kristin Solberg:
Filmen – som er sett over 2,8 millioner ganger på Youtube – viser en ung syrisk gutt som tilsynelatende redder en ung jente fra regjeringens snikskyttere. Fremstilt som en autentisk amatørvideo fra Syria, skapte den raseri og fortvilelse blant mange seere, nettopp fordi den fremsto som troverdig, nettopp fordi slike og lignende overgrep er kjent for å skje i Syria.
Det filmskaperne imidlertid ikke sa, var at «heltefilmen» var spilt inn på Malta i sommer, med støtte fra Norsk filminstitutt og Norsk kulturråd. Helten og jenta var ikke syriske barn fanget i en grusom krig, men skuespillere.
Ved å fremstille fiksjon som fakta, kan de ha gjort mer skade enn gagn for nettopp dem de sier de ønsker å hjelpe.
Kilde: Aftenposten
Filmen – som er sett over 2,8 millioner ganger på Youtube – viser en ung syrisk gutt som tilsynelatende redder en ung jente fra regjeringens snikskyttere. Fremstilt som en autentisk amatørvideo fra Syria, skapte den raseri og fortvilelse blant mange seere, nettopp fordi den fremsto som troverdig, nettopp fordi slike og lignende overgrep er kjent for å skje i Syria.
Det filmskaperne imidlertid ikke sa, var at «heltefilmen» var spilt inn på Malta i sommer, med støtte fra Norsk filminstitutt og Norsk kulturråd. Helten og jenta var ikke syriske barn fanget i en grusom krig, men skuespillere.
Ved å fremstille fiksjon som fakta, kan de ha gjort mer skade enn gagn for nettopp dem de sier de ønsker å hjelpe.
Kilde: Aftenposten
fredag 14. november 2014
Elektronisk kildevern i NRK
Når en varsler tar kontakt med NRK via vanlig e-post er det allerede lagt ut digitale spor som kan sette kildevernet på en prøve. Mye av dagens journalistikk foregår via elektronisk kommunikasjon. E-post er et viktig arbeidsredskap for journalistene. Samtidig kan e-post misbrukes for å ramme NRK.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet, NSM, meldte nylig om at 50 norske bedrifter var utsatt for datainnbrudd og at slike innbrudd har økt kraftig i år. Det er ingen grunn til å tro at dette vil avta.
Kilde: Ytring
Nasjonal sikkerhetsmyndighet, NSM, meldte nylig om at 50 norske bedrifter var utsatt for datainnbrudd og at slike innbrudd har økt kraftig i år. Det er ingen grunn til å tro at dette vil avta.
Kilde: Ytring
Digitale kildetrusler – lite opplæring
En kartlegging Vox Publica har gjennomført viser at journaliststudentene på de forskjellige norske læringsstedene får svært ulik opplæring og veiledning i hvordan man kan sikre at kildene beskyttes, og i generell digital sikkerhet. Ingen av studiestedene har digital sikkerhet som et eget kurs, men temaet berøres enkelte steder i forelesninger og som deler av kurs i kildekritikk og gravende journalistikk.
Kilde: Vox Publica
Kilde: Vox Publica
torsdag 13. november 2014
Bergens Tidende skal være et digital mediehus, som også gir ut på papir
BT møter et kraftig fall i annonseinntekter i papiravisen. Derfor må kostnadsnivået senkes med 20 millioner kroner for å unngå at Bergens Tidende går med underskudd i 2016.
Gard Steiro forklarte at Bergens Tidende står ved et veiskille: I fremtiden skal BT være et digitalt mediehus som også gir ut papiraviser. BT må også møte lesernes forventninger. Inntektene skal sette rammene for organisasjonen.
Styret i Bergens Tidende har likevel bestemt at det fortsatt skal gis ut papiravis syv dager i uken. Det betyr en mer kompakt avis i hverdagene og en fyldigere avis i helgene. Det journalistiske innholdet skal prioriteres, men produksjonen av papiravisen må effektiviseres.
Kilde: Bergens Tidende
Gard Steiro forklarte at Bergens Tidende står ved et veiskille: I fremtiden skal BT være et digitalt mediehus som også gir ut papiraviser. BT må også møte lesernes forventninger. Inntektene skal sette rammene for organisasjonen.
Styret i Bergens Tidende har likevel bestemt at det fortsatt skal gis ut papiravis syv dager i uken. Det betyr en mer kompakt avis i hverdagene og en fyldigere avis i helgene. Det journalistiske innholdet skal prioriteres, men produksjonen av papiravisen må effektiviseres.
Kilde: Bergens Tidende
torsdag 6. november 2014
tirsdag 4. november 2014
Medium
"Medium is designed to get out of the way and let you write. To that end, we don’t have an extensive formatting menu and two hundred fonts to choose from. We do offer a few simple tools to make your posts look their best."
Writing — Medium Help Center — Medium
Writing — Medium Help Center — Medium
Nyhetskamp om fjernkontrollen
På lørdag går VG på luften på «ordentlig» tv med sin nye 24-timers nyhetskanal. VGs nyhetskanal får kanalplass nummer syv hos en halv million kabelkunder i Canal Digital. I TV 2 vekker gullplasseringen kraftige reaksjoner.
VG-kanalen vil ha lav terskel for å bryte sendingene og gå direkte fra der nyheten skjer. Det vil ikke være faste nyhetssendinger eller andre programmer til faste tider. Forrige tirsdag eksploderte en ubemannet Nasa-rakett umiddelbart etter oppskyting i Virginia, en drøy halvtime før midnatt. Bare 16 minutter senere var VGs nyhetsanker Fawad Ashraf på plass med livesending fra avisens nye nyhetsstudio i Akersgata.
Nyhetsdirektør Per Arne Kalbakk og NRK har fått kritikk for manglende reaksjonsevne under store nyhetssaker som brannen i Lærdal og nedskytingen av Malaysia Airways-flyet over Ukraina. Nå blir det enda viktigere å være først.
– Det er veldig mye som tyder på det – ihvertfall at kravet til hurtighet blir større. Den som over tid ikke klarer å være hurtig, vil nok tape seere, sier Kalbakk.
Kilde: DN.no
VG-kanalen vil ha lav terskel for å bryte sendingene og gå direkte fra der nyheten skjer. Det vil ikke være faste nyhetssendinger eller andre programmer til faste tider. Forrige tirsdag eksploderte en ubemannet Nasa-rakett umiddelbart etter oppskyting i Virginia, en drøy halvtime før midnatt. Bare 16 minutter senere var VGs nyhetsanker Fawad Ashraf på plass med livesending fra avisens nye nyhetsstudio i Akersgata.
Nyhetsdirektør Per Arne Kalbakk og NRK har fått kritikk for manglende reaksjonsevne under store nyhetssaker som brannen i Lærdal og nedskytingen av Malaysia Airways-flyet over Ukraina. Nå blir det enda viktigere å være først.
– Det er veldig mye som tyder på det – ihvertfall at kravet til hurtighet blir større. Den som over tid ikke klarer å være hurtig, vil nok tape seere, sier Kalbakk.
Kilde: DN.no
Abonner på:
Innlegg (Atom)