Hvordan avsløre om videoen er ekte

Video- og bildemanipulering blir stadig mer avansert. Det fører til at mange lar seg lure av dramatiske og halsbrekkende virale videoer.

Fordeler og ulemper med epostintervjuet

– Det er både problemer og fordeler med epostintervjuet. Det kommer an på saken. Man må se an innholdet.

Det sier Tor Strand som er redaksjonelt ansvarlig for nettavisen ABC Nyheter. Han er bare delvis enig i kritikken lederen for Journalistlaget reiste mot intervjuformen i forrige uke.

Det var i Klassekampen i forrige uke at leder Thomas Spence i Norsk Journalistlag (NJ) advarte mot bruk av epostintervjuer med regjeringens politisk ledelse. Ifølge tall Klassekampen har hentet inn fra 14 av landets største aviser ble det publisert dobbelt så mange epostintervjuer de siste 12 månedene sammenlignet med den forrige tolvmånedersperioden. Undersøkelsen bygger på tall i Retriever. Det framgår ikke av reportasjen i hvilken grad økningen kan skyldes at nettmediene i økende grad forteller leserne hvordan intervjuet ble foretatt.

Kilde: Journalisten.no

Journalistikk i en digital tid

En viktig tendens som kommer frem i vår undersøkelse er at økonomiske avveininger gjennomsyrer mer av både journalistenes og redaktørenes arbeidshverdag.

Det er ingen tvil om at digitaliseringen har ført til store økonomiske utfordringer for pressen, og denne trenden har forsterket seg den siste tiden. Det er derimot viktig å påpeke at selv om bransjen opplever vanskelige tider, er ikke det ensbetydende med at journalistikken er i krise. Undersøkelsen vår viser at opplevelsen av dagens situasjon blant redaktører og journalister i norske aviser preges av stor tvetydighet og ambivalens. Det er av stor betydning å følge med på hvordan journalistikkens normer og verdier utvikles og utfordres i tiden som kommer, når den økonomiske logikk får en større plass i hele redaksjonen.

• Hele rapporten kan lastes ned på www.statusytringsfrihet.no.

Kilde: Journalisten.no

Kan podkaster redde journalistikken?

Redaktør for podkasten Plotkast og journalist i dokumentarmagasinet Plot, Askild Matre Aasarød, skriver om Serial. Dette er et radioprogram som ikke er laget for FM eller DAB, men som du kan laste ned og høre når du selv har tid. Journalist Sarah Koenig tar oss med dypere ned i grufulle detaljer og overraskende oppdagelser. Serial stiller ikke med alle fakta ferdig sjekket og undersøkt. I stedet får lytteren være med på alle blindveier og vendinger fortellingen tar.

Dermed gjør serien noe klassisk, «objektiv» journalistikk ikke klarer.

I motsetning til de fleste krimsaker vi får servert i nyhets-oppsummeringer, artikler og reportasjer på radio og i aviser, er Serial bygd opp som et mørkt eventyr.

I formen har den mer til felles med myter fremført rundt leirbål og spennende historier fortalt til venner i godt lag, enn nøkterne nyheter. Serien er en del av en journalistiske tradisjon som har røtter tilbake til radioens barndom, hvor medrivende krimsaker og serialiserte detektivdrama samlet lyttere foran apparatene.

Om den har en naturlig tvilling i bokverdenen, er det Truman Capotes ny-journalistikk-klassiker «Med kaldt blod».

Kilde: Ytring

Falsk «heltefilm» kaster en skygge over de mange ekte

Den norske kortfilmen om en syrisk gutt som redder en ung jente fra en snikskyter risikerer å skade nettopp dem filmskaperne sier de ønsker å hjelpe, skriver korrespondent Kristin Solberg:

Filmen – som er sett over 2,8 millioner ganger på Youtube – viser en ung syrisk gutt som tilsynelatende redder en ung jente fra regjeringens snikskyttere. Fremstilt som en autentisk amatørvideo fra Syria, skapte den raseri og fortvilelse blant mange seere, nettopp fordi den fremsto som troverdig, nettopp fordi slike og lignende overgrep er kjent for å skje i Syria.

Det filmskaperne imidlertid ikke sa, var at «heltefilmen» var spilt inn på Malta i sommer, med støtte fra Norsk filminstitutt og Norsk kulturråd. Helten og jenta var ikke syriske barn fanget i en grusom krig, men skuespillere.

Ved å fremstille fiksjon som fakta, kan de ha gjort mer skade enn gagn for nettopp dem de sier de ønsker å hjelpe.

Kilde: Aftenposten

Elektronisk kildevern i NRK

Når en varsler tar kontakt med NRK via vanlig e-post er det allerede lagt ut digitale spor som kan sette kildevernet på en prøve. Mye av dagens journalistikk foregår via elektronisk kommunikasjon. E-post er et viktig arbeidsredskap for journalistene. Samtidig kan e-post misbrukes for å ramme NRK.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet, NSM, meldte nylig om at 50 norske bedrifter var utsatt for datainnbrudd og at slike innbrudd har økt kraftig i år. Det er ingen grunn til å tro at dette vil avta.

Kilde: Ytring

Digitale kildetrusler – lite opplæring

En kart­leg­ging Vox Pub­lica har gjen­nom­ført viser at jour­na­list­stu­den­tene på de for­skjel­lige norske lærings­ste­dene får svært ulik opp­læ­ring og vei­led­ning i hvor­dan man kan sikre at kil­dene beskyt­tes, og i gene­rell digi­tal sikkerhet. Ingen av stu­die­ste­dene har digi­tal sik­ker­het som et eget kurs, men temaet berø­res enkelte ste­der i fore­les­nin­ger og som deler av kurs i kilde­kri­tikk og grav­ende journalistikk.

Kilde: Vox Publica