NRKbeta presenterer en grundig test av tre kompakte videomikrofoner.
Skal du ha den beste mikrofonen av de tre vi har testet, er nok Rødes VideoMic det du bør velge. Skal du ha den beste mikrofonen for et kompakt- eller speilreflekskamera, hvor lydforsterkeren er dårlig, må du velge mellom Røde VideoMic Pro og Sennheiser MKE 400. Disse mikrofonene har begge innebygde forsterkerledd som gjør jobben mye bedre enn kameraet ditt.
Av disse to mikrofonene vil vi anbefale Sennheiser MKE 400. Den har vesentlig lavere egenstøy, er ekstremt liten, lett og robust. Å bytte batteri er enkelt, selv om du neppe kommer til å trenge å bytte batteri så ofte.
Alt i alt er Sennheiser MKE 400 en mikrofon det er enkel å ta med seg sammen med kameraet ditt, og mikrofonen gir deg vesentlig bedre lyd enn det du ellers ville fått.
Test: tre mini-mikrofoner
lørdag 17. november 2012
torsdag 8. november 2012
Election Results Prezipresentasjon
Prezi brukt til visualisering og presentasjon av taler, data mm i forbindelse med presidentvalget i USA.
Election Results Prezi
Election Results Prezi
mandag 15. oktober 2012
Storyboard - bilde
En artikkel, som merkelig nok har manglet i fagstoffet er Storyboard - bilde. Nå har nok mye av dette ligget implisitt i andre artikler, men like fullt er denne verd å kikke på, ikke minst i sammenheng med at dere nå skal i gang med oppgave 4. - video.
Visuell fortellerteknikk
En tidligere anbefaling, som det er spesielt verd å få med seg: Erlend Laviks Visuell stil i The Wire.
Videoen er svært rik på ekesempler, så her er det svært mye dere kan plukke opp med tanke på hvordan en skaper særegne visuelle uttrykk med levende bilder.
søndag 7. oktober 2012
GUIDE: Timelapse
Timelapse er kort fortalt det motsatte av slow motion, et videoklipp der tiden går (mye) raskere enn normalt. I denne todelte guiden skal vi gå grundig til verks slik at du kan deg lære akkurat hvordan man lager en timelapse-film fra begynnelse til slutt, samt hva du trenger og ikke trenger av utstyr. I tillegg kommer det en god dose tips og triks slik at du elegant kan hoppe over nybegynnerfeilene – som i dette faget ofte kan ødelegge en hel dags arbeid.
GUIDE: Timelapse - Akam.no
GUIDE: Timelapse - Akam.no
mandag 1. oktober 2012
Justere lydnivåer i Audacity
Laget denne gjennomgangen med utgangspunkt i en konkret problemstilling, og som et forsøk på å illustrere hva en bakgrunnslyd kan tilføre en opplest kommentar.
Sammenheng mellom oppgave 2,3,4 og endelig innlevering
NB, merk at denne posten er fra 2012. Opplegget er noe anderledes per i dag. Se fagsidene for mer informasjon
Det kan være lurt å begynne å tenke litt på den endelige innleveringen. Det er ennå et godt stykke frem, men jo før en kommer i gang med ideer og litt forberedende planlegging, desto bedre.
Det vi krever av den endelig innleveringen i oppgave 5 er at minst to av de obligatoriske øvingene skal være "reflekter" i det nettstedet dere produserer i oppgave 5. Det et poeng at dere skal ha mulighet till å omarbeide disse øvingene før dere bruker dem i oppgave 5. Her vil vi være svært fleksible, slik at dersom dere senere i prosessen velger å endre tema kan dere lage nye utgaver av øving 2, 3 eller 4.
Det kan være lurt å begynne å tenke litt på den endelige innleveringen. Det er ennå et godt stykke frem, men jo før en kommer i gang med ideer og litt forberedende planlegging, desto bedre.
Det vi krever av den endelig innleveringen i oppgave 5 er at minst to av de obligatoriske øvingene skal være "reflekter" i det nettstedet dere produserer i oppgave 5. Det et poeng at dere skal ha mulighet till å omarbeide disse øvingene før dere bruker dem i oppgave 5. Her vil vi være svært fleksible, slik at dersom dere senere i prosessen velger å endre tema kan dere lage nye utgaver av øving 2, 3 eller 4.
Kravet blir dermed at nettstedet dere produserer i oppgave 5 minimum skal inneholde to av tre: stillbildefilm, lydproduksjon, og video. I praksis vil dere få anledning til å velge om dere vil arbeide videre med oppgave 2, 3 eller 4, eller om dere vil lage nye produksjoner innenfor de rammene som de enkelte oppgavene setter. Avhengig av det enkelte prosjekt kan det vise seg å være vel så effektiv å lage nye delproduksjoner som å omarbeide en tidligere øving.
Mot slutten av semesteret vil dere sitte på mer kunnskap og praktiske erfaringer enn dere gjør nå, og vil i lys av dette kunne komme til å velge å gjøre f eks en stillbildefilm helt på nytt. Det er i tilfelle helt i orden.
Våre forventninger til nettstedet i oppgave 5:
Gode prosjekter modnes gjerne over tid. Spill inn tanker og spørsmål dere har til veileder!
Mot slutten av semesteret vil dere sitte på mer kunnskap og praktiske erfaringer enn dere gjør nå, og vil i lys av dette kunne komme til å velge å gjøre f eks en stillbildefilm helt på nytt. Det er i tilfelle helt i orden.
Våre forventninger til nettstedet i oppgave 5:
- Et nettsted med dokumentaristisk innhold og form, som fremstår som en designmessig og navigasjonsmessig helhet.
- Vi vil ikke stille store krav til grafisk design. Hold dette på et enkelt nivå.
- Vi vil legge større vekt på at nettstedet fungerer innholds- og navigasjonsmessig.
- Nettstedet bør inneholde både skrevet tekst, bilder og multimediale elementer (det er her oppgave 2-4 kommer inn)
- Det er ingen ting i veien for at nettstedet kan inneholde flere lyd- og videoklipp, interaktive elementer (jmf verktøyene i oppgave 1), bilder mm
- Vi har ingen klart definerte krav eller begrensninger knyttet til omfang - dette vil avhenge av nettedets karakter, tema og valg dere gjør.
- En kan for eksempel se for seg et nettsted bygget opp rundt en enkelt video eller interaktivt element, der dynamiske pekere (f eks lagt inn med YouTubes kommentarfunksjon, som vi kommer til å lære mer om) benyttes for å navigere til underliggende sider på nettstedet. Her vil en kanskje gjøre valg som innebærer at hovedvekten av produksjonen legges til det bærende videoklippet.
- Et helt annet eksempel kan være navigasjon knyttet til en menystruktur, der dere legger opp til at brukeren navigerer seg mellom sider, og møter ulike former for informasjon i en oversiktlig struktur. I dette tilfellet kan det være mer naturlig å legge opp til en mer tekst og bidlebasert produksjon.
Gode prosjekter modnes gjerne over tid. Spill inn tanker og spørsmål dere har til veileder!
fredag 28. september 2012
Lydopptak på datamaskinen
Programmet Piezo er svært enkelt og med nesten ingen innstillinger, men dessverre kun for mac. Du velger hvilket program du skal ta opp lyd fra og eventuelt hva slags type opptak du gjør. Skal du ta opp over ti minutter må du kjøpe en lisens for $10.
Et mulig alternativ for PC er Soundtap.
De fleste screenrecorrdere har også mulighteter for opptak av systemlyd, og kan dermed gjøre jobben.
Via Mac1.no
Et mulig alternativ for PC er Soundtap.
De fleste screenrecorrdere har også mulighteter for opptak av systemlyd, og kan dermed gjøre jobben.
Via Mac1.no
Anbefalinger av mikrofoner
Multimediesenteret ved NTNU har laget en liste over anbefalte mikrofoner til ulikt bruk. Her i noe forkortet utgave. Suppler dette med artikkelen om "Opptak av lyd", som blant annet tar for seg håndholdte lydopptakere.
Lyd og mikrofoner | Multimediesenteret
USB headsett til Skype til kontorbruk
- Logitech USB Headset H530
Test: http://www.youtube.com/watch?v=RHPwliEfrUA
Pris: 419 (logitech store) - Microsoft LifeChat LX-3000
Test: http://www.youtube.com/watch?v=1WEAsYHRNXA&feature=related
Pris: 198 (amentio) - Plantronics .Audio 655 USB
Test: http://www.youtube.com/watch?v=Gq54wwwQL3A
Pris: 348 (netshop)
USB Mikrofoner til opptak i stille rom
- Audio-technica AT-2020:
Test: http://www.youtube.com/watch?v=0QhhtEA4GnQ
Pris: 995 kr (riff) - Blue Microphones Yeti USB Mic
Test: http://www.youtube.com/watch?v=hcgR5a2fcGY
Pris: 1290 kr (Aple store) - The Røde Podcaster
Test: http://www.youtube.com/watch?v=6NCvMmVwK9A&feature=related
Pris: 1995 (FotoVideo)
Lyd og mikrofoner | Multimediesenteret
torsdag 27. september 2012
Adobe Elements 11
Adobe Elements er mye programvare for pengene, og denne pakken har nå kommet i versjon 11.
Photoshop Elements og Premiere Elements rettes først og fremst mot hjemebrukerne, mrn er et godt alternativ til CS6. Bare Photoshop CS6 koster rundt 8000 kroner, mens Photoshop Elements koster rundt 900 kroner. Studentversjonene er enda billigere.
Photoshop Elements 11 har samme redigeringsmotor som Adobe Photoshop, mens Premiere Elements 11 er et fullverdig videoredigeringsproggam.
Photoshop Elements og Premiere Elements rettes først og fremst mot hjemebrukerne, mrn er et godt alternativ til CS6. Bare Photoshop CS6 koster rundt 8000 kroner, mens Photoshop Elements koster rundt 900 kroner. Studentversjonene er enda billigere.
Photoshop Elements 11 har samme redigeringsmotor som Adobe Photoshop, mens Premiere Elements 11 er et fullverdig videoredigeringsproggam.
mandag 10. september 2012
Med mobilen som kamera
Mobiltelefoner fremstår som et stadig mer aktuelt kamera for dokumentarformål. Først og fremst fordi disse kameraene ikke tiltrekker seg mye oppmerksomhet, men også fordi bilde- og videokvalitet begynner å bli svært så brukbar.
Se Geir Brekkes inntrykk av iPhone 4s, som stillbildekamera.
Nokia er kanskje det selskapet som satser mest på bildeegenskapene i sine topptelefoner. Med sin PureView-teknologi lover selskapet svært gode videoer og bilder, selv i dårlig lys. Dette løses ved hjelp av optisk bildestabilisator og lyssterk optikk, men først og fremst gjennom avansert signalbehandling. Resultatet skal bli svært detaljrike bilder der hvor andre telefoner viser deg noen lysflekker og mørke omgivelser.
Nå må vi nok ta bildene som Nokia selv har publisert med en klype salt. De er selvsagt valgt ut for å vise Lumia 920-prototypens egenskaper på gunstigst mulig måte. Allikevel ser testbildene lovende ut. De er sammenlignet med bilder fra en konkurrenrende telefon, trolig Samsung Galaxy S III.
Bildestabilisering av video synes også å fungere bra:
Via Digital Foto & Video
Se Geir Brekkes inntrykk av iPhone 4s, som stillbildekamera.
Nokia er kanskje det selskapet som satser mest på bildeegenskapene i sine topptelefoner. Med sin PureView-teknologi lover selskapet svært gode videoer og bilder, selv i dårlig lys. Dette løses ved hjelp av optisk bildestabilisator og lyssterk optikk, men først og fremst gjennom avansert signalbehandling. Resultatet skal bli svært detaljrike bilder der hvor andre telefoner viser deg noen lysflekker og mørke omgivelser.
Nå må vi nok ta bildene som Nokia selv har publisert med en klype salt. De er selvsagt valgt ut for å vise Lumia 920-prototypens egenskaper på gunstigst mulig måte. Allikevel ser testbildene lovende ut. De er sammenlignet med bilder fra en konkurrenrende telefon, trolig Samsung Galaxy S III.
Bildestabilisering av video synes også å fungere bra:
Via Digital Foto & Video
fredag 7. september 2012
Ingen kommentar
Ifølge journalismen består samfunnet av tre grupper: makthavere, vanlige mennesker og journalister. Journalisten skal granske makthaverne og fungere som advokat og talerør for dem som ikke kommer til orde. «Journalismen bygger på en helt spesiell demokratioppfatning, som dreier seg om en særegen blanding av elitisme og populisme. Journalistens evne til å gjennomskue makthaverne blir avgjørende for demokratiet. Det verste som kan skje, er at makthaverne etterlates alene med det uskyldige folket. Derfor får ikke politikerne snakke direkte og uformidlet med borgerne, men det er nødvendig at journalisten griper inn, formidler, tolker og omtolker», skrev Tone Tufte Nedrestøl i masteroppgaven Kommentariatet fra 2010.
Vi vil trolig få flere kommentarer fremover, og mindre journalistisk fotarbeid og systematisering av informasjon. Kyrre Nakkim sa nemlig også til Vera Kvaal at en årsak til at NRK slipper til kommentatorene, er at det er så mange flater som skal fylles. Det gir bud om en ikke veldig fjern fremtid.
2013, omtrent. Etter at Schibsted har tvunget hestekuren sin på avisene Aftenposten, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad og kvittet seg med flere hundre medarbeidere, og A-pressen har gjort det samme. Det er billigere å skrive kommentarer enn å gjøre journalistisk fotarbeid – selv om kommentatorene ofte er høyt gasjerte.
Kommentariatet utgjør på mange måter en trussel. For demokratiske verdier, men også for journalistikkens egne idealer. Derfor er dette en oppfordring om å gjenreise den journalistisk grunndisiplinen. Om å intervjue kilder og høre andres stemmer. En oppfordring om å skrive færre kommentarer.
Kilde: Morgenbladet via Tekst 2 null
Vi vil trolig få flere kommentarer fremover, og mindre journalistisk fotarbeid og systematisering av informasjon. Kyrre Nakkim sa nemlig også til Vera Kvaal at en årsak til at NRK slipper til kommentatorene, er at det er så mange flater som skal fylles. Det gir bud om en ikke veldig fjern fremtid.
2013, omtrent. Etter at Schibsted har tvunget hestekuren sin på avisene Aftenposten, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad og kvittet seg med flere hundre medarbeidere, og A-pressen har gjort det samme. Det er billigere å skrive kommentarer enn å gjøre journalistisk fotarbeid – selv om kommentatorene ofte er høyt gasjerte.
Kommentariatet utgjør på mange måter en trussel. For demokratiske verdier, men også for journalistikkens egne idealer. Derfor er dette en oppfordring om å gjenreise den journalistisk grunndisiplinen. Om å intervjue kilder og høre andres stemmer. En oppfordring om å skrive færre kommentarer.
Kilde: Morgenbladet via Tekst 2 null
torsdag 6. september 2012
Avansert verktøy for tidslinjer
Spennende verktøy som absolutt bør kunne anvendes som en del av en webdokumentar. Ikke minst likte jeg at en kan linke til hvert enkelt punkt på tidslinjen.
The Fight for Democracy in the Middle East
Tiki Toki
En ulempe er at gratisversjonen kun gir deg en tidslinje, men den er i alle fall med full funksjonalitet.
The Fight for Democracy in the Middle East
Tiki Toki
En ulempe er at gratisversjonen kun gir deg en tidslinje, men den er i alle fall med full funksjonalitet.
mandag 3. september 2012
Slakter multimedie-journalistikk
Max Hastings, tidligere redaktør i de britiske avisene Daily Telegraph og Evening Standard, mener multimediejournalistikken er en blindgate.
Han ser medieledere som direkte fiender av journalistikken. Medieeierne kan snakke om flermedialitet og raske oppdateringer så mye de vil – hvis de ikke har respekt for journalistikken, går det galt uansett.
Hastings har heller ikke har han noe til overs for den moderne flokk-journalistikken – gode journalister skal gå sine egen veier, og lage sine egne saker.
Kilde: Mediebedriftene.no
Han ser medieledere som direkte fiender av journalistikken. Medieeierne kan snakke om flermedialitet og raske oppdateringer så mye de vil – hvis de ikke har respekt for journalistikken, går det galt uansett.
Hastings har heller ikke har han noe til overs for den moderne flokk-journalistikken – gode journalister skal gå sine egen veier, og lage sine egne saker.
Kilde: Mediebedriftene.no
torsdag 30. august 2012
Tilbakemeldinger - Oppgave 1
Første øvelse er vel gjennomført. Kikk litt på bloggene til hverandre. Som dere rakst vil oppdage er vi få studenter. To som allerede er i gang, og en nykommer. Kanskje ikke et optimalt antall, men på den positive siden får vi ta med oss mulighetene for tettere oppfølging av den enkelte.
Kikk litt på bloggene til hverandre. Kommentarene som er gitt til hver enkelt kan forhåpentligvis være nyttige for flere. Har dere meninger og tips til hverandre: bruk muligheten til å kommentere!!
Oppgave 1 er først og fremst til for å bli “varm i trøya”. Senere kan det hende at dere kommer tilbake til de samme verktøyene, men da med et spesifikt formål og i en dokumentaristisk sammenheng.
Noe vi nok skal få flere anledninger til å komme tilbake til er forskjellene mellom dokumentasjon og dokumentar. Selv om webdokumentarer gjerne viser noe om de faktiske forhold, og slik sett dokumenterer dette, er den moderne forståelsen av dokumentaren en mye mer subjektiv sjanger. Vi skal ikke bare gjengi det vi kan observere, men gjerne komme med en vinkling som setter det observerbare inne i en bestemt sammenheng.
Meningen med å sette så mange begrensninger i den første videoen (lumierefilmen) var dels et håp om at dere skulle presse dere litt for å finne et motiv som kunne stå så mye som et minutt. Dere har løst oppgaven på forskjellige måter, men alle har trolig erfart at ett minutt video faktisk er veldig lenge. Vi kan se på dette som “videoillustrasjoner”, videoklipp som kommer ganske nær opp til stillbildet.
Jeg har i liten grad kommentert tekniske forhold ved videoklippene. Dette er også noe vi skal arbeide mer med. Ikke minst sammenhengen mellom blender og dybdeskarphet og eksponering. De fleste stillbildekameraer har noen begrensninger og “nykker” når det opptak av video, og dette er problemstillinger vi kommer tilbake til senere i semesteret. Spør gjerne, siden vi ikke kan dekke alt ved hjelp av pensumtekster. Konkrete spørsmål gir gjerne svar som flere har nytte av.
I forbindelse med noen av verktøyene vi har benyttet tar en av dere opp at det er svært enkelt å legge til bilder gjennom søk i Google eller Flickr, samt legge til musikk en måtte ha for hånden. Her beveger vi oss raskt inn på en rekke problemstillinger knyttet til opphavsrett, som ikke er så enkle å håndtere, men som vi må ta på alvor. I en øvelse, som ikke benyttes i noe om kan minne om en kommersiell sammenheng, kan en nok strekke seg et stykke, men ikke desto mindre: grunnregelen som vi må forholde oss til er at vi som utgangspunkt ikke kan benytte andres bilder. Dette blir komplisert fordi verktøyene vi bruker legger så godt til rette for deling og syndikering av innhold, på måter som ikke nødvendigvis er innenfor hva som er lovlig i henhold til norsk opphavsrett. I forbindelse med oppgave 2 kommer vi inn på de grunnleggende sidene av opphavsretten, og vil komme tilbake til dette ut over i semesteret.
Lykke til med oppgave 2, og spør gjerne: enten på Facebookgruppen eller på denne bloggen.
Kikk litt på bloggene til hverandre. Kommentarene som er gitt til hver enkelt kan forhåpentligvis være nyttige for flere. Har dere meninger og tips til hverandre: bruk muligheten til å kommentere!!
Oppgave 1 er først og fremst til for å bli “varm i trøya”. Senere kan det hende at dere kommer tilbake til de samme verktøyene, men da med et spesifikt formål og i en dokumentaristisk sammenheng.
Noe vi nok skal få flere anledninger til å komme tilbake til er forskjellene mellom dokumentasjon og dokumentar. Selv om webdokumentarer gjerne viser noe om de faktiske forhold, og slik sett dokumenterer dette, er den moderne forståelsen av dokumentaren en mye mer subjektiv sjanger. Vi skal ikke bare gjengi det vi kan observere, men gjerne komme med en vinkling som setter det observerbare inne i en bestemt sammenheng.
Meningen med å sette så mange begrensninger i den første videoen (lumierefilmen) var dels et håp om at dere skulle presse dere litt for å finne et motiv som kunne stå så mye som et minutt. Dere har løst oppgaven på forskjellige måter, men alle har trolig erfart at ett minutt video faktisk er veldig lenge. Vi kan se på dette som “videoillustrasjoner”, videoklipp som kommer ganske nær opp til stillbildet.
Jeg har i liten grad kommentert tekniske forhold ved videoklippene. Dette er også noe vi skal arbeide mer med. Ikke minst sammenhengen mellom blender og dybdeskarphet og eksponering. De fleste stillbildekameraer har noen begrensninger og “nykker” når det opptak av video, og dette er problemstillinger vi kommer tilbake til senere i semesteret. Spør gjerne, siden vi ikke kan dekke alt ved hjelp av pensumtekster. Konkrete spørsmål gir gjerne svar som flere har nytte av.
I forbindelse med noen av verktøyene vi har benyttet tar en av dere opp at det er svært enkelt å legge til bilder gjennom søk i Google eller Flickr, samt legge til musikk en måtte ha for hånden. Her beveger vi oss raskt inn på en rekke problemstillinger knyttet til opphavsrett, som ikke er så enkle å håndtere, men som vi må ta på alvor. I en øvelse, som ikke benyttes i noe om kan minne om en kommersiell sammenheng, kan en nok strekke seg et stykke, men ikke desto mindre: grunnregelen som vi må forholde oss til er at vi som utgangspunkt ikke kan benytte andres bilder. Dette blir komplisert fordi verktøyene vi bruker legger så godt til rette for deling og syndikering av innhold, på måter som ikke nødvendigvis er innenfor hva som er lovlig i henhold til norsk opphavsrett. I forbindelse med oppgave 2 kommer vi inn på de grunnleggende sidene av opphavsretten, og vil komme tilbake til dette ut over i semesteret.
Lykke til med oppgave 2, og spør gjerne: enten på Facebookgruppen eller på denne bloggen.
mandag 27. august 2012
Enkel HTML og CSS
lørdag 18. august 2012
Kjøpe Adobe Elements?
Må dere kjøpe Adobe Photoshop Elements 10 & Adobe Premiere Elements 10 Student Edition? (studentlisenser bestilles her)
Svaret er nei, men det avhenger likevel av hvilken annen programvare dere har tilgang til.
På mac vil den medfølgende iMove gjøre jobben som videoredigeringsverktøy. På PC er Moviemaker et gratis alternativ, men jeg kjenner ikke funksjonene i den siste versjonen. Uansett, alle bør laste ned MPEG Streamclip da dette uansett er et godt verktøy for konvertering av video, og svært enkel klipping.
En problemstilling dere kan støte på er filformater for video. Mange kameraer benytter formatet AVCHD, som er et svært effektivt format, men ikke alltid like lett å håndtere. iMovie og Premiere Elements håndterer AVCHD, men dere kan oppleve at noen programmer ikke vil lese disse filene.
Er du i knipe er YouTube alltid en "trygg havn", som konverterer AVCHD uten problemer. Du kan også gjøre enkel redigering på YouTube.
I tillegg trenge et verktøy for enkel bildebehandling. Da er Photoshop Elements et godt alternativ. Jeg skal skrive litt om dette (bildebehandling) i en egen artikkel. Vi skal ikke gjøre veldig avanserte greier, men trenger likevel et verktøy. Det finnes nettversjoner, f eks Pixlr.com og Picknic (som er koblet til Picasa nettalbum og gratisprogrammet Picasa). Disse kan gjøre jobben et stykke på vei.
Adobe elements er ellers en rimelig pakke, og inneholder en rekke nyttige funksjoner. Selv bruker jeg ofte funksjonen i Photoshop Elements for å lage panoramabilder, som senere kan brukes i f eks iMovie, Photostory eller Soundslides med såkalt Ken Burns effekt (kommer også en artikkel om dette). Det er en ganske nyttig funksjon.
Svaret er nei, men det avhenger likevel av hvilken annen programvare dere har tilgang til.
På mac vil den medfølgende iMove gjøre jobben som videoredigeringsverktøy. På PC er Moviemaker et gratis alternativ, men jeg kjenner ikke funksjonene i den siste versjonen. Uansett, alle bør laste ned MPEG Streamclip da dette uansett er et godt verktøy for konvertering av video, og svært enkel klipping.
En problemstilling dere kan støte på er filformater for video. Mange kameraer benytter formatet AVCHD, som er et svært effektivt format, men ikke alltid like lett å håndtere. iMovie og Premiere Elements håndterer AVCHD, men dere kan oppleve at noen programmer ikke vil lese disse filene.
Er du i knipe er YouTube alltid en "trygg havn", som konverterer AVCHD uten problemer. Du kan også gjøre enkel redigering på YouTube.
I tillegg trenge et verktøy for enkel bildebehandling. Da er Photoshop Elements et godt alternativ. Jeg skal skrive litt om dette (bildebehandling) i en egen artikkel. Vi skal ikke gjøre veldig avanserte greier, men trenger likevel et verktøy. Det finnes nettversjoner, f eks Pixlr.com og Picknic (som er koblet til Picasa nettalbum og gratisprogrammet Picasa). Disse kan gjøre jobben et stykke på vei.
Adobe elements er ellers en rimelig pakke, og inneholder en rekke nyttige funksjoner. Selv bruker jeg ofte funksjonen i Photoshop Elements for å lage panoramabilder, som senere kan brukes i f eks iMovie, Photostory eller Soundslides med såkalt Ken Burns effekt (kommer også en artikkel om dette). Det er en ganske nyttig funksjon.
Om kameratyper og sensorteknologier
Nå er vi litt redde for å laste på dere for mye nå i oppstarten, men denne artikkelen om Kameratyper og den tilhørende om Sensorteknologier kan være noe å ta en rask kikk på.
Dette er imidlertid artikler som ikke er kjernestoff. Se på det som bakgrunnsinformasjon, som kan være nyttig – ikke minst dersom dere vurderer innkjøp av nytt kamera.
Dette er imidlertid artikler som ikke er kjernestoff. Se på det som bakgrunnsinformasjon, som kan være nyttig – ikke minst dersom dere vurderer innkjøp av nytt kamera.
fredag 17. august 2012
Capturing Reality: The Art of Documentary
Interessant nettsted i regi av kanadiske National Film Board, som vi skal kikke nærmere på etter hvert.
onsdag 1. august 2012
15 journalister for å dekke en vanlig begravelse
Dagbladets Magasinet hadde for et par år siden en sterk reportasje "Den usynlige" - presentert som "jakten på en død manns liv". Kristopher Schaus bok På vegne av venner handler også om samme tema.
I en omfattende webdokumentar har Toronto Star dekket kanadiske Shelagh Gordons begravelse. Hun var ifølge en helt vanlig person, men likevel valgte avisen å sende hele 15 journalister for å dekke begravelsen.
Hovedforfatter Cathrerine Porter forteller i artikkelen i Toronto Star at hun ble oppmerksom på Gordon da hun leste nekrologen hennes en måned før saken ble publisert.
Forbes magazine spør Porter hvorfor avisen valgte å lage en så omfattende dekning på en helt vanlig person. Svaret er at Porter ved et tilfelle fant et flott liv som ikke var blitt lagt merke til av noen utenfor Gordons familie, og redaksjonen følte dette var en historie vel verd å fortelle.
- Vi hyller ikke andre i vårt samfunn. Og vi hyller ikke det ordinære. Vi er så veldig kjendisorienterte nå. Alle som leste historien og kom bort til meg etterpå snakket om livets skjørhet. Vi lever alle hastige liv, men etter å ha hørt historien om Shelagh, gikk det opp for meg at livet er en samling av dager. Og så er det over.
Kilde: Journalisten.no via Digital Foto & Video
Kilde: Journalisten.no via Digital Foto & Video
tirsdag 5. juni 2012
John Baldessari - "The godfather of conceptual art"
I forbindelse med fjorårets aller første årlige Art + Film Gala på LACMA i Los Angeles, der kunstneren John Baldessari og filmstjernen Clint Eastwood skulle hedres, ble regissørene Henry Joost og Ariel Schulman hyret til å lage en kort film om Baldessari.
Foto.no
Foto.no
fredag 20. april 2012
Veiledning om bruk av Google Sites
Jeg har lagt ut en lengre artikkel om bruk av Google Sites på fagsidene. Jeg måtte oppdatere nesten alle skjermbildene, noe som tok mer tid enn jeg hadde regnet med. Må derfor komme tilbake til tilbakemeldinger i løpet av / over helga.
Jeg ser for meg at Google Sites vil være et svært aktuelt verktøy når dere skal sette sammen ulike elementer til et helhetlig nettsted med hyperstruktur og muligheter for interaktivitet.
Foreløpig ligger det en skjermvideo, som forklarer hvordan du redigerer en side og embedder video, men det er sikkert mange ting dere kommer til å lure på etter hvert. Send meg konkrete spørsmål på ting dere ikke finner ut av, så lager jeg flere videoer med forklaringer etter behov.
Meningen er ikke at verktøyet skal være minst mulig til hinder for dere. Om dere står fast med konkrete problemer kan dere dele nettstedet med meg, slik at jeg kan gå inn å hjelpe til med redigeringen direkte.
Understreker igjen at det er viktig at dere stiller spørsmål i ukene som kommer, slik at jeg vet hvilke problemstillinger jeg skal følge opp konkret.
Jeg har i utgangspunktet laget to maler for Google Sites som dere kan leke med og ikke minst spørre i forhold til. Disse kan dere bruke som utgangspunkt for egne nettsteder, men må da bytte de grafiske elementene mm:
Søk etter tittel på malene når dere oppretter et nettsted
Jeg ser for meg at Google Sites vil være et svært aktuelt verktøy når dere skal sette sammen ulike elementer til et helhetlig nettsted med hyperstruktur og muligheter for interaktivitet.
Foreløpig ligger det en skjermvideo, som forklarer hvordan du redigerer en side og embedder video, men det er sikkert mange ting dere kommer til å lure på etter hvert. Send meg konkrete spørsmål på ting dere ikke finner ut av, så lager jeg flere videoer med forklaringer etter behov.
Meningen er ikke at verktøyet skal være minst mulig til hinder for dere. Om dere står fast med konkrete problemer kan dere dele nettstedet med meg, slik at jeg kan gå inn å hjelpe til med redigeringen direkte.
Understreker igjen at det er viktig at dere stiller spørsmål i ukene som kommer, slik at jeg vet hvilke problemstillinger jeg skal følge opp konkret.
Jeg har i utgangspunktet laget to maler for Google Sites som dere kan leke med og ikke minst spørre i forhold til. Disse kan dere bruke som utgangspunkt for egne nettsteder, men må da bytte de grafiske elementene mm:
Søk etter tittel på malene når dere oppretter et nettsted
- "Bryggen i Bergen"- Ikke så mye innhold
Tittel: webdokumentarmal1_jonhoem - "Oljenorge" - Annen utforming og mer innhold
Tittel: webdokumentarmal2_jonhoem
torsdag 22. mars 2012
Filming av intervjuer
Artikkelen inneholder også et eksempel, som jeg håper dere opplever som nyttig.
tirsdag 20. mars 2012
50 prosent leser aviser pÅ nettet
Ifølge Norsk mediebarometer 2011 (pdf) leser stadig flere aviser på Internett. Likevel er det få som velger helt bort papirutgavene. Mens 32 prosent leste avisenes nyheter på både papir og nett, leste 16 prosent kun nettaviser i 2011 en gjennomsnittsdag. Andelen som generelt leser aviser, har holdt seg stabil.
Andelen som leser papiraviser en gjennomsnittsdag, har sunket fra 78 prosent i 2001 til 63 prosent i 2011. Lesing av nyheter på avisenes nettsider har derimot økt fra 10 til 48 prosent i samme periode. Bare det siste året, fra 2010 til 2011, økte denne andelen fra 43 til 48 prosent. Dette kommer frem i SSBs mediebruksundersøkelser.
Andelen som kun leser trykte aviser, har sunket fra 69 prosent i 2001 til 32 prosent i 2011. I samme periode har andelen som kun leser nettaviser, økt fra 2 til 16 prosent, mens andelen som både leser trykte aviser og nettaviser, har økt fra 9 til 32 prosent. Andelen som generelt leser aviser, det vil si enten papir- eller nettaviser, var 79 prosent i 2011. Andelen er uendret siden 2001.
SSBmagasinet via Tekst 2 null
Andelen som leser papiraviser en gjennomsnittsdag, har sunket fra 78 prosent i 2001 til 63 prosent i 2011. Lesing av nyheter på avisenes nettsider har derimot økt fra 10 til 48 prosent i samme periode. Bare det siste året, fra 2010 til 2011, økte denne andelen fra 43 til 48 prosent. Dette kommer frem i SSBs mediebruksundersøkelser.
Andelen som kun leser trykte aviser, har sunket fra 69 prosent i 2001 til 32 prosent i 2011. I samme periode har andelen som kun leser nettaviser, økt fra 2 til 16 prosent, mens andelen som både leser trykte aviser og nettaviser, har økt fra 9 til 32 prosent. Andelen som generelt leser aviser, det vil si enten papir- eller nettaviser, var 79 prosent i 2011. Andelen er uendret siden 2001.
SSBmagasinet via Tekst 2 null
lørdag 10. mars 2012
TitanicVoyage på Twitter
På et vis er dette en dokumentarsjanger. Det finnes flere lignende eksempler som benytter ulike sosiale medier for å fortelle historier, fiktive eller reelle, historiske eller samtidige.
Experience Titanic's epic journey with day-by-day and minute-by-minute tweets as if from on board the ship itself. Commemorating the 100th Anniversary.
TitanicVoyage (titanicrealtime) on Twitter
fredag 9. mars 2012
Rippe video og lyd fra YouTube
Å laste ned en YouTubevideo og konvertere denne ved hjelp av MPEGStreamclip var tidligere svært enkelt. Nå har det blitt litt mer innfløkt, men fremdeles rimelig greit. Jeg har skrevet om prosessen i en egen veiledning,
Veiledningen er også linket opp fra oppgave 3, da den samme metoden kan brukes for å hente ut et lydstrekk.
Dere kan fritt laste ned hva dere vil fra YouTube, så lenge det er til privat bruk. Dersom dere ønsker å publisere hele eller deler av materialet dere laster ned må dere avklare opphavsretten. Husk også ideelle rettigheter: opphavspersonen skal alltid oppgis.
Veiledningen er også linket opp fra oppgave 3, da den samme metoden kan brukes for å hente ut et lydstrekk.
Dere kan fritt laste ned hva dere vil fra YouTube, så lenge det er til privat bruk. Dersom dere ønsker å publisere hele eller deler av materialet dere laster ned må dere avklare opphavsretten. Husk også ideelle rettigheter: opphavspersonen skal alltid oppgis.
torsdag 1. mars 2012
Fortelle med lyd og bilder
Litt sent ute med ukens tekst hvor jeg vil legge særlig vekt på artikkelen Fortelle med lyd og bilder. Her gjør jeg en nærlesing av et eksempel som gjør svært bevisst bruk av lyd.
fredag 24. februar 2012
Tilbakemeldinger oppgave 2
Siden med godkjente øvinger er oppdatert. Kommentarer til den enkelte i bloggene.
Feltet ble litt ujevnt, både innholdsmessig og teknisk, men det er ikke noe stort problem i en øving. Selvsagt forutsatt at dere lærer av prosessen.
En problemstilling som går igjen, og som alle uansett bør være oppmerksomme på, er at dere bør være forsiktige med zoomeffekter i stillbilder. Det er lett å overdrive ved å zoome tilnærmet maksimalt i et bilde. forsøk å være mer varsom, for så å kunne utnytte effekten i fullt monn enkelte steder.
Dersom dere jobber med lyd til bildene vil dere oppdage at dere med fordel kan ha et lavere tempo, særlig når dere benytter bevegelse i stillbilder. pass også på at dere ikke ender opp med repeterende bevegelser. Tenk variasjon, både i tempo og bevegelse.
Det jeg opplever som litt "problematisk" er at jeg ikke får noen særlig føling med hvordan dere jobber underveis. Nå ligger det litt i nettstudienes natur at mange jobber med dette ved siden av andre gjøremål, og sånn sett ikke ønsker alt for tett oppfølging uten at de selv tar initiativ. Likevel vil jeg sette stor pris på en tilbakemelding på hvordan dette fungerer. For å gjøre dette så enkelt for dere som mulig har jeg rett og slett laget et skjema for tilbakemelding.
Feltet ble litt ujevnt, både innholdsmessig og teknisk, men det er ikke noe stort problem i en øving. Selvsagt forutsatt at dere lærer av prosessen.
En problemstilling som går igjen, og som alle uansett bør være oppmerksomme på, er at dere bør være forsiktige med zoomeffekter i stillbilder. Det er lett å overdrive ved å zoome tilnærmet maksimalt i et bilde. forsøk å være mer varsom, for så å kunne utnytte effekten i fullt monn enkelte steder.
Dersom dere jobber med lyd til bildene vil dere oppdage at dere med fordel kan ha et lavere tempo, særlig når dere benytter bevegelse i stillbilder. pass også på at dere ikke ender opp med repeterende bevegelser. Tenk variasjon, både i tempo og bevegelse.
Det jeg opplever som litt "problematisk" er at jeg ikke får noen særlig føling med hvordan dere jobber underveis. Nå ligger det litt i nettstudienes natur at mange jobber med dette ved siden av andre gjøremål, og sånn sett ikke ønsker alt for tett oppfølging uten at de selv tar initiativ. Likevel vil jeg sette stor pris på en tilbakemelding på hvordan dette fungerer. For å gjøre dette så enkelt for dere som mulig har jeg rett og slett laget et skjema for tilbakemelding.
tirsdag 21. februar 2012
Fortellerteknikk og dramaturgi
Jeg har oppdatert Fortellerteknikk i nye medier med noen underliggende sider.
Tanken er å konkretisere dette videre, frem mot oppgave 4, i form av artikler om hvordan vi kan arbeide med ideutvikling, manus, storyboard og shotlister.
Tanken er å konkretisere dette videre, frem mot oppgave 4, i form av artikler om hvordan vi kan arbeide med ideutvikling, manus, storyboard og shotlister.
tirsdag 31. januar 2012
Artikler om opphavsrett
Jeg har skrevet ganske mye om opphavsrett. Dette er viktig å kjenne til, særlig dersom dere ønsker å bruke andres materiale som en del av oppgave 2. Vi forventer imidlertid ikke at dere setter dere inn i alle detaljer.
Se særlig på artikkelen om økonomiske rettigheter og vernetid med en tilhørende presentasjon, samt lagt til en artikkel om plagiat.
Sistnevte artikkel inneholder dokumentarfilmen RIP: A Remix Maifesto av Brett Gaylor. Vel verd å kikke på. Det er en meningsytring, men interessant både på grunn av innholdet og mange av de virkemidlene som benyttes:
Min presentasjon om vernetiden er nok ikke like flott, men forhåpentligvis nyttig den også:
Det er vesentlig at dere setter dere inn i åndsverklovens bestemmelser slik at dere ikke bommer dersom dere benytter andres materiale i de arbeidene dere selv skaper.
Det finnes noen viktige unntak, ikke minst retten til å sitere. Dette kommer jeg tilbake til.
Se særlig på artikkelen om økonomiske rettigheter og vernetid med en tilhørende presentasjon, samt lagt til en artikkel om plagiat.
Sistnevte artikkel inneholder dokumentarfilmen RIP: A Remix Maifesto av Brett Gaylor. Vel verd å kikke på. Det er en meningsytring, men interessant både på grunn av innholdet og mange av de virkemidlene som benyttes:
Min presentasjon om vernetiden er nok ikke like flott, men forhåpentligvis nyttig den også:
Det er vesentlig at dere setter dere inn i åndsverklovens bestemmelser slik at dere ikke bommer dersom dere benytter andres materiale i de arbeidene dere selv skaper.
Det finnes noen viktige unntak, ikke minst retten til å sitere. Dette kommer jeg tilbake til.
søndag 29. januar 2012
Making Videos on the Web
"for teachers" heter det i tittelen, men er absolutt nyttige verktøy for oss også.
Making Videos on the Web
Making Videos on the Web
torsdag 26. januar 2012
Til Oppgave 2
Oppgavesiden er supplert med to artikler som ikke var lagt ut på tirsdag:
- CC-lisenser
Om hvordan vi kan finne bildemateriale som vi fritt kan benytte, uten å komme i konflikt med opphavsretten.
Kanskje noen av dere ønsker å bruke historiske bilder i stillbildefilmen? Foreløpig har vi ikke lagt ut artikler om vernetiden for ulike typer verk, men som grunnregel kan vi gå ut ifra at vi fritt kan benytte fotografiske bilder (ikke fotografiske kunstverk) som er tatt før krigen. Å navngi opphavspersonen gjelder fremdeles:
Spør om det er noe dere lurer på! - Sette sammen panoramabilder
En teknikk som er velegnet som grunnlag for å arbeide med stillbildefilm (bevegelse i stillbilder)
Dersom dere har problemer med å komme på et tema for stillbildefilmen deres: "spill gjerne ball" med veileder.
Oppgaven tillater jo for at dere bruker andres bilder (forutsatt at rettighetene er avklart), noe som også åpne for at dere kan avtale å bruke hverandres bilder. Det er givende å samarbeide på en slik relativt uforpliktende måte. Vi skal legge til rette så godt vi kan, men for å få dette til må dere flagge hva dere holder på med (skriv gjerne på bloggen) og deretter kontakte hverandre.
mandag 23. januar 2012
Mann på gata i Bergen
– Eg finn mat i konteinarar. For eksempel her ein dag fann eg to brød. Eg berre tenner eit bål, legg brødet på ei metallgreie – så er det som ferskt brød, fortel han.
Kilde: BT.no
tirsdag 17. januar 2012
Eksempler på bruk av flash og video på nett
En artikkel om bruk av "innbakt" video i nettsaker, eller "embedded" video som det heter på engelsk.
Det kommer etter hvert en artikkel i fagstoffet om dette, men inntil videre kan dere kikke på denne samlingen av eksempler...
Kilde: Nedrelid.com
Kilde: Nedrelid.com
mandag 16. januar 2012
Artikler om kommunikasjonsmønstre
Kommuniksjonsmønsterene gir et begrepsapparat når vi skal beskrive «maktbalansen» mellom sender og mottaker. Modellen, som diskuteres utførlig i Tekst 2 null, men her er de enkelte mønstrene eksemplifisert med videoeksempler mm
| Informasjonssenter er produsent | Individuell bruker er produsent | Kollektive brukere er produsenter | |
| Informasjonssenter distribuerer | Transmisjon | Registrering | Kommentering |
| Individuell bruker distribuerer | Konsultasjon | Dialog | Kollaborasjon |
| Kollektive brukere distribuerer | Syndikering | Deling | Emergens |
mandag 9. januar 2012
Velkommen som student i Webdokumentar
Studiestart er den 10. januar. det er ganske mye dere skal holde styr på den første tiden, men pust med magen og ikke la deg stresse. Står du fast, så spør i forumet på Facebook eller via epost til veileder (joh@hib.no). Svar med generell interesse blir lagt ut i forumet.
Dere finner den informasjonen dere trenger for å komme i gang på fagsidene.
Det er nyttig for oss å vite litt generelt om dere, i tillegg til det dere velger å presentere som en del av oppgave 1. Fint om du tar deg ett minutt eller to til å svare på disse spørsmålene:
Abonner på:
Innlegg (Atom)