Ultralokal nettavis som ikke får statsstøtte

Ove Magne Ribsskog er eier av den ultralokale nettavisen Flatangernytt.no, som fordi den er gratis ikke kvalifiserer for pressestøtte. Likevel kan avisen vise til lesertall som tyder på at avisen er blitt en betent liten jeksel for de tradisjonelle lokale papiravisene.



I fjor åpnet regjeringen for en plattformnøytral produksjonsstøtte. Dette innebærer at medier som utelukkende publiseres på nett også er berettiget til støtte. Men en av forutsetningene er at mediene tar betalt for innholdet. Det synes Flatangerredaktøren er pussig.

- Hvis pressestøtten skal være plattformnøytral, blir det helt bak mål om rene lokale nettaviser som oss skal falle utenfor. Jeg forstår det kan være vanskelig å skille mellom seriøse nettaviser og andre nettsteder, men det blir helt feil å tvinge nettaviser til å ta betalt for innholdet – og bruke det som kriterium for å få pressestøtte, sier han.

Redaktørene må ikke stikke hodet i sanden

Virkeligheten, den økonomiske, rekordlange tørkesommeren i mediebransjen, krever kreative grep som sikrer inntekter, arbeidsplasser - og dermed muskler til mer kritisk journalistikk.

Poenget for de redaksjonelle toppsjefer må være at de tar kontroll og er tydelige på hva som er kjøpt, og hva som er uhildet journalistikk, uavhengig av hvilken plattform journalistikken publiseres på.
/../

Dagbladets valg om å etablere en egen avdeling for publisering av nyhetslignende reklame på nett, må sees i sammenheng med det dramatiske inntektstapet avishuset har slitt med i lengre tid. Redaktør Markussen ble tvunget til å ta nye grep. Tiden får vise om han er i stand til å holde orden i publiseringen. Lar avisen leserne være i tvil om de fordyper seg i uavhengig journalistikk eller annonsørbetalte tekster, graver Dagbladet definitivt sin egen grav.

Kilde: Aftenposten

Stanghelle felt i PFU, men fornøyd likevel

PFU felte Aftenposten i en klage rettet mot avisen fra PR-byrået First House. Redaktør Harald Stanghelle skrevet på bakgrunn av «gode, men ubekreftede rykter».

VG registrerer med en viss lettelse at de erfarne journalistene i utvalget ønsket en annen avgjørelse. Men at dette føyer seg inn blant en rekke avgjørelser som er egnet til å vanskeliggjøre arbeidsforholdene, undergrave den frie journalistikken og underminere tilliten til det publiserte ord i norske medier.

Se opptak av PFUs behandling.

VG-kommentator Anders Giæver la han ut denne Facebook-statusen:

”Jeg skjønner mindre og mindre av Pressens faglige utvalg. Aftenposen felles fordi Stanghelle ikke har ringt noen i First House og tilbudt samtidig imøtegåelse i en kommentar??? Mens det uttalte faktum at kommentaren er bygget på ”gode, men ubekreftede rykter” er greit?”

Min personlig mening om saken.

Kilde: Morgenbladet

Fin minidokumentar i Bergens Tidende

Bergens Tidende

TU jakter betalt innhold

Journalisten har den siste tiden fortalt om stadig flere mediebedrifter som tester betalt innhold. Mediehuset Tek har allerede kjørt et par kampanjer og Nationen har vært på landbruksmesse i Trøndelag og laget betalt videoinnhold.

Nå kaster et av landets største fagblad seg inn i jakten på nye inntekter. Teknisk Ukeblad får ifølge redaktør Svein-Erik Hole to forskjellige modeller i sin satsing. Den ene blir tydelig kommersiell og ikke ulik det vi så langt har sett av gryende forsøk på. Redaktøren viser til Forbes BrandVoice som har vært inspirasjon i arbeidet til TU.

Den andre vil være et sted hvor ledere og tenkere kan bidra med sine perspektiver som på sikt vil styrke merkevarene de representerer.

Kilde: Journalisten.no

- Trykkekutt i 2018

Den store disruptiv-guru Clayton Christensen var på NTNU nylig, og i en reportasje i DN nevner han at avisene er det beste eksemplet på et «forstyrret marked» i dag, og han hadde ingen fredning på bransjen. Han sier at dersom markedslederen skal klare å opprettholde suksessen må den selv utvikle en løsning som kan angripe kjernevirksomheten nedenfra – det vil si på dem som er ikke-brukere eller lavbrukere.

VG har lykkes fordi man klarte å skape noe ved siden av den klassiske VG. Finn har lykkes fordi man har klipt snoren til slik det var i gamle dager. Men om man ser på «papir først» fordi man tjener penger der og all nettvirksomhet som underordnet geskjeft, så kommer man galt ut.

Hva om man begynte med å stille spørsmålet: Vi slutter å trykke i2018. Hva må vi gjøre for å få til noe stort innen den tid? Har vi penger, teknologi og kunnskap til det?

Kilde: Journalisten.no

Mobil med 4K-video

Lumia 830 får en firekjerners prosessor og et kamera på 10 megapiksler med optisk bildestabilisering. Det mest interessante er kanskje at denne mobilen leverer 4K-video, noe som nå kommer for fullt. 4K betyr en fire ganger så stor bilderute som ved "full HD" (1080p). Så store bilder er i seg selv ikke veldig anvendbare, men det gir muligheter for å gjøre utsnitt og skape "kamerabevegelser" i etterarbeidet. Dette letter produksjonsflyten betraktelig, og er særs interessant for en journalist som arbeider multimedialt.

Nokia har lenge vært synonymt med ledende mobilkamerateknologi, noe som til de grader er blitt bekreftet med den nå utgående modellen 1020.

Lumia 830 har langt lavere oppløsning enn nevnte 1020, men kan gjøre videoopptak i 4K. Ut fra videoopptakene kan man deretter hente ut stillbilder, som programvaren i telefonen setter sammen til et bilde like skarpt som et stillbilde. Så sier i alle fall omtalen, og om det holder hva det lover kan man like gjerne filme som å ta bilder. Uansett er 4K fra en mobiltelefon heftige saker.

En annen funksjon er såkalt "rikt opptak", der kameraet tar flere bilder med flere eksponeringer og med og uten blits. All informasjonen lagres så man kan gjøre store endringer i bildet etter opptak. For eksempel kan man legge på litt blits i stedet for full blits og lysne enkelte mørke deler i stedet for hele bildet. Microsoft kaller den sistnevnte funksjonen "Magic Wand".



Kilde: DN.no via Dimag.no