Quartz creates visualizations — charts, mostly — of data so quickly off the news cycle. The answer involved an in-house tool that made it relatively simple to turn a data set into a chart that fit Quartz’ visual aesthetic.
I was very happy, when tweeting with that tool’s creator, David Yanofsky, to learn that Quartz planned on open-sourcing the tool. It’s built on the amazing D3.js — built by The New York Times’ Mike Bostock — which is immensely powerful but also features a learning curve that’s proven a bit too steep for me. Today, that tool, Chartbuilder, is available for your use. (Here’s a chart of Apple’s stock price since May 3 that I made in about three minutes.)
Nieman Journalism Lab
tirsdag 30. juli 2013
mandag 8. juli 2013
9 bud for journalister
Morten Møller Warmedal og Guri Hjeltnes skriver om hvordan journalister må fornye seg og definere sin plass. De lister opp ni punkter om undersøkende journalistikk i fremtiden.
- Den økonomiske krisen:
Inntil det foreligger bærekraftige modeller for betaling av tungt journalistisk innhold på nettet, finnes det ikke tilstrekkelig filantropisk og ideell kapital til å veie opp for nedgangen. Dette setter kvalitetsjournalistikken er under press.
- Sosiale mediers fremvekst:
De sosiale mediene utfordrer journalistikken på flere områder, men er (ennå) ikke i nærheten av å erstatte den grundige undersøkende journalistikken.
- Publikum involveres:
Publikum korrigerer, utfyller og medproduserer gravende innhold i nye samarbeidskonstellasjoner, bl.a. gjennom såkalt «crowdsourcing».
- Digital kildeforståelse avgjørende:
Morgendagens gravende journalist må være ekspert på å navigere i det digitale universet. På dette området foregår det nå et generasjonsskifte i norske medier.
- Samarbeid nødvendig:
Økende kompleksitet og påfølgende spesialisering i arbeidsoppgaver i redaksjonene. Åtte av ti Skup-priser det siste tiåret er vunnet av team som jobber sammen.
- Etikk enda viktigere:
Den undersøkende journalistikken kan ikke leve med en tillitskrise hvor fellelser i Pressens faglige utvalg (PFU) og omfattende debatter om metode, kampanjejournalistikk og mediedrev kommer i veien for de vesentlige avsløringene.
- Økende motstand:
Teknikkene for å manipulere mediene florerer og øker i omfang. Mottiltakene er økt bevissthet, bedre utdanning og opprettholdelse av store uavhengige redaksjoner som har integritet og styrke.
- Må forklare bedre:
Den undersøkende journalistikken må bli bedre til å analysere, forklare og avdekke kompliserte samfunnsspørsmål som er relevante for folks hverdag.
- Fortellerteknikk:
I kampen om oppmerksomheten må gravende journalister, i tillegg til grundig metodebruk, være blant de beste historiefortellerne - både i lineær og ikke-lineær formidling.
Flere gir ut journalistikk i bok
Leder for Norsk Journalistlag Elin Floberghagen tror forandringene i mediehverdagen gjør at flere journalister snuser på muligheten til å skrive bøker.
- Nedbemanning, trange rammer og heseblesende arbeidsdager går på bekostning av det tidkrevende arbeidet som ligger bak god gravejournalistikk, sier hun.
Hans Petter Aass i Stavanger Aftenblad og Rolf Widerøe som jobber i VG. I høst kom de ut med boken «Krigshelten - på innsiden av det hemmelige Norge». Begge hadde jobbet med saken i avisen.
- Erstatter boken journalistisk arbeid som kunne blitt gjort i arbeidstida?
- Nei, det vil jeg ikke påstå. Vi er ganske privilegerte og har absolutt tid og mulighet til å drive gravejournalistikk på jobben. En serie avisartikler kan ofte være en fordel fordi det genererer tips som kan bringe saken videre, men i bokform får man mulighet til å fortelle hele historien fra A til Å. Uansett om jeg skriver artikler eller bøker, føler jeg meg mer som en journalist enn en forfatter, sier Aass.
- Det kan generere saker til avisen, samtidig som avisoppslag fungerer som PR for bøkene. I permisjonstida får vi mulighet til å fordype oss og få nye kilder. I tillegg er det fint å frikjøpes fra jobben noen måneder, komme seg ut av kontoret og stille tilbake på jobb med ny giv. Det er en vinn-vinn-situasjon, sier Widerøe.
Kilde: Dagsavisen
- Nedbemanning, trange rammer og heseblesende arbeidsdager går på bekostning av det tidkrevende arbeidet som ligger bak god gravejournalistikk, sier hun.
Hans Petter Aass i Stavanger Aftenblad og Rolf Widerøe som jobber i VG. I høst kom de ut med boken «Krigshelten - på innsiden av det hemmelige Norge». Begge hadde jobbet med saken i avisen.
- Erstatter boken journalistisk arbeid som kunne blitt gjort i arbeidstida?
- Nei, det vil jeg ikke påstå. Vi er ganske privilegerte og har absolutt tid og mulighet til å drive gravejournalistikk på jobben. En serie avisartikler kan ofte være en fordel fordi det genererer tips som kan bringe saken videre, men i bokform får man mulighet til å fortelle hele historien fra A til Å. Uansett om jeg skriver artikler eller bøker, føler jeg meg mer som en journalist enn en forfatter, sier Aass.
- Det kan generere saker til avisen, samtidig som avisoppslag fungerer som PR for bøkene. I permisjonstida får vi mulighet til å fordype oss og få nye kilder. I tillegg er det fint å frikjøpes fra jobben noen måneder, komme seg ut av kontoret og stille tilbake på jobb med ny giv. Det er en vinn-vinn-situasjon, sier Widerøe.
Kilde: Dagsavisen
Abonner på:
Innlegg (Atom)