- Det som ikke blir lest, er ikke viktig

Det er faktisk ganske gode tider for dem som produserer kvalitetsjournalistikk og presenterer den på en fornuftig måte, skriver Svein-Erik Hole fra Teknisk ukeblad. TU.no har i løpet av en toårsperiode femdoblet antall lesere. Oppskriften har vært kvalitetsjournalistikk som er relevant for målgruppa, som ranker høyt på Google og som er systematisk distribuert i en rekke kanaler.

Dette er noen av grepene de har tatt:

• Relevans handler blant annet om å lytte til lesernes behov, og å ta hensyn til dette når ønskene passer inn den redaksjonelle profilen. Søk er for eksempel et undervurdert verktøy i reportasjeledelsen. Hvor mange bruker systematisk Google Trends for å finne ut hva brukerne er opptatt av?
  Internsøk avslører hva leserne tenker på akkurat nå, og som de i tillegg forventer å finne på vår nettside. Når «elsykkel» topper statistikken i flere uker, vet vi at det finnes et informasjonsbehov omkring dette temaet, og lager vi en sak, vil den bli mye lest.
  
• Distribusjon: Hos The New York Times er nå bare hver tredje bruker innom fronten, og mønsteret er det samme i Norge: Et økende antall bruker Facebook som sin inngang til nyhetsbildet, trolig fordi Facebooks algoritmer skreddersyr en feed ut fra dine egne interesser, leservaner og venners anbefalinger. For mange er dette en mer relevant miks enn en redaktørs utvalg.
  Facebooks algoritmer favoriserer innhold som mange liker og deler, og selv om man kan få inntrykk av at feeden oversvømmes av kattevideoer og «damn you autocorrect», kommer kvalitetsinnhold veldig godt ut.
  
  Sakene på 500-800 ord, altså definisjonen på en gammeldags avisartikkel – er døde i sosiale medier
  
• Multimediesaker deles mer enn dobbelt så ofte som saker med tekst og foto, og refererende saker i telegramstil er fullstendig døde i alle kanaler, inkludert egen front. Papir-etterlevningen «fyllsaker» blir ikke bare lite lest, de tar opp verdifull plass og skygger for bedre innhold.
  
• Longtail: Noe av det deilige med den digitale økonomien, er at godt innhold har lang levetid. Ressursene legges ned når saken lages, og alle visninger i ettertid er en ren bonus. Google er selvfølgelig en sentral longtailkilde - i TU den største - som bidrar til arkivtrafikken hver uke er cirka like stor som nyhetstrafikken.

Alt jeg har skrevet handler om å få flere til å konsumere den gode journalistikken. For å gjøre den viktigere, og for å skape inntekter som kan betale lønningene etter at papirpressa stopper.

Kilde: Journalisten.no