Årets bilde 2015

Veldig mye å få med seg her. Ikke minst fordi juryen begrunner sine avgjørelser ganske grundig. Slikt blir det mye å lære av.

I vår sammenheng er det kanskje spesielt alle videobidragene som er interessante, men det er mye å lære av stillbildebidragene også.

Journalister og tunnelsyn

Fra tid til annen kan en lure på om pressen fungerer etter prinsippet "ta mannen" og ikke debatten. Slik blir det jo personlige fortellinger av, men uten at noen av oss blir spesielt mye klokere.

Anki Gerhardsen, lektor i journalistikk ved Universitetet i Nordland, diskuterer problemet med utgangspunkt isaken om venstrepolitiker Sanna Sarromaas skolebesøk.

Journalister skal slåss for ytringsfrihet og ytringsrom. I stedet straffer de hardt og vilkårlig den som spontant stiller spørsmål ved gjeldende orden, særlig hvis gjeldende orden er solgt inn som godhet.

Det kunne vært naturlig å bruke notatet til en diskusjon om hvordan læringssvake barn har det i den norske skolen. I stedet blir det presset gjennom diskrimineringstesten, og ut kommer konturene av et ondt menneske som vil være slem mot en liten gutt.

Indirekte bereder pressen grunnen for strategene, diplomatene, nettverksbyggerne og tåkefyrstene.

Å rope ut et sint spørsmål på en papirlapp kan koste deg helsen og karrieren.

Kilde: Aftenposten

Norsk mediebarometer

Det har vært en nedgang i lesing av trykte aviser blant personer i alderen fra 9 til 79 år fra 2013 til 2014. I 2014 leste 49 prosent av befolkningen én eller flere trykte aviser en gjennomsnittsdag, mot 51 prosent ett år tidligere. Nedgangen er ikke statistisk signifikant, men den føyer seg inn i en utvikling som har pågått lenge (se figur 1). I 1997 var andelen papiravislesere på 84 prosent. Stadig flere leser til gjengjeld avisenes Internettsider. Nettavisene har nå definitivt gått forbi de trykte avisene i popularitet. Leserandelen en gjennomsnittsdag var 54 prosent i 2014.

Økt tid på Internett
Andelen som bruker Internett i løpet av en dag har økt mye de seinere åra og det har også vært en viss økning siste år. Mens andelen var på 85 prosent i 2013, økte den til 88 prosent i 2014. Tiden vi bruker på Internett har også økt, fra 112 minutter i 2013 til 120 minutter i 2014. Aldri før har befolkningen brukt så mye tid i gjennomsnitt på Internett per dag. Økningen gjelder bare menn, men for alle aldersgrupper unntatt de yngste. Det er 16-24-åringer som er det ivrigste brukerne, med 3 timer og 24 minutter per døgn.

Stabil andel TV-seere siste to år
Andelen som ser på TV en gjennomsnittsdag, det vil si sendingene fra de ulike kanalene, har i mange år holdt seg nokså stabil, på i overkant av 80 prosent. De seinere åra har det imidlertid vært en nedgang. De siste to åra har andelen holdt seg stabil, det vil si at den var på 74 prosent både i 2013 og 2014. Det har likevel vært en nedgang blant barn og unge. TV-seing via Internett, det vil si at man ser på TV-programmer som vises på Internett samtidig som de vises i de ordinære TV-sendingene, er foreløpig ingen reell konkurrent til vanlig TV-seing. Mens 72 prosent så TV-sendingene på vanlig TV, var det 3 prosent som så sendingene på Internett. Tiden vi ser på TV har ikke endret seg siste år. Både i 2013 og i 2014 var gjennomsnittlig TV-seing per dag på 132 minutter, men i forhold til tidligere år har det vært en nedgang i TV-seingen.

Flere strømmer videoer
Andelen som bruker videomedier per døgn har tidligere endret seg lite. Etter at betalte strømmetjenester via Internett har kommet med i undersøkelsen fra 2012, som for eksempel Netflix, har brukerandelen av videomedier økt. I 2013 var andelen på 15 prosent. Den økte til 22 prosent i 2014. Hele 60 prosent av disse strømmet betalte videofiler. I aldersgruppen 16-24 år var andelen over 80 prosent.

Tre av fire leser trykte aviser ukentlig
I løpet av en gjennomsnittlig uke i 2014 hadde 73 prosent lest en trykt avis, og 84 prosent hadde hørt på radio. 5 prosent hadde lest en elektronisk bok. 44 prosent hadde lest en trykt bok, og 94 prosent hadde vært innom Internett. Disse andelene er nokså forskjellig i ulike aldersgrupper. Blant 9-12-åringer hadde 76 prosent lest en bok og 46 prosent hadde lest et tegneserieblad. 94 prosent av personer i alderen 67-79 år hadde lest trykt avis. I alderen 13-15 år hadde 100 prosent vært innom Internett i løpet av en uke, mens andelen var 64 prosent blant kvinner i alderen 67-79 år.

Kilde: SSB

Journalistikkutdanning – en practical joke?

I dag er alle norske journalistskoler 3-årige (man kan ta Master på 5). Alle er høyskoler eller universitet. Det stilles krav til akademia. Og det å kunne skrive en dyptgående, spennende bacheloroppgave ser jeg som en mulighet til å lage et riktig godt stykke journalistarbeid. I forkant må man da ha tilegnet seg evnen til å forstå sammenhengen mellom teori og praksis, og vitenskapsteori og metode er en forutsetning.

Men det er en fare for at akademikere med tunge titler som selv higer etter stadig penere titler, glemmer hvem høyskolen eller universitetet er til for. For journalistikk er først og fremst et håndverk, der nyhetsartikkelens struktur må sitte i ryggmargen og sjangerbevisstheten være god.

Det mediene vil ha er de som er et oppkomme av ideer, de som nysgjerrig undrer ”hvorfor det?”, de som strekker hånda i været og foreslår kilder, har pågangsmot nok til å oppsøke noen bak en dør, banke på, og som kan stille de uredde spørsmålene akkurat da. Både disse egenskapene, og hvor godt du skriver og hvor hurtig du jobber, krever trening, trening og atter trening. Jo mer du skriver, jo flinkere blir du. Og du lærer av å gjøre, ikke bare av å høre.

Kilde: Journalisten.no

- Det som ikke blir lest, er ikke viktig

Det er faktisk ganske gode tider for dem som produserer kvalitetsjournalistikk og presenterer den på en fornuftig måte, skriver Svein-Erik Hole fra Teknisk ukeblad. TU.no har i løpet av en toårsperiode femdoblet antall lesere. Oppskriften har vært kvalitetsjournalistikk som er relevant for målgruppa, som ranker høyt på Google og som er systematisk distribuert i en rekke kanaler.

Dette er noen av grepene de har tatt:

Facebook og Google kan endre presseetikken

Da EU denne uken ga grønt lys for at Google kan slette alle som ber om det fra søkeresultatene, hørtes det fint ut. Det er nok mange som skulle ønske at både det ene og det andre ble slettet. Også folk som har noe å skjule, både i det offentlige og i det private.

Inntil nå har redaktørene avgjort hvilke mediesaker som skal avindekseres fra Google. Stort sett har de gått med på å slette dersom det har vært gode grunner til det. Men nå kan altså forbrytelser og maktmisbruk mediene har omtalt slettes fra den kollektive hukommelsen, uten at redaktørene engang er blitt spurt. Det er alvorlig, blant annet har britiske The Guardian reagert kraftig på at deres saker er blitt slettet (Google publiserte dem igjen på fredag). Men det er slett ikke første gang Facebook og Google griper inn i redaktøransvaret.

Facebooks «presseetikk» er bygget på amerikansk smak. Denne skoen skal passe alle føtter, uansett hvor vondt det gjør å få den på. Poenget er at Facebook og Google griper inn i pressefriheten og presseetikken. Inntil nå har presseetikk hatt en nasjonal forankring. Norsk presseetikk er bygget på norsk kultur og norske verdier. Det er i ferd med å endres.

Kilde: Aftenposten

Nordlys buzzer på nyheter

I dag lanserer Nordlys tjenesten Buzzit.no. Med det skal journalistikk som er egnet for deling og samtaler løftes frem.

Med på laget har ansvarlig redaktør Anders Opdahl fått med seg de ti største nettstedene i konsernet, men det er ingenting formalisert ved prosjektet. I Tromsø forsøkes det med lave skuldre, sier redaktøren. Og så får de se om det fungerer.

Selv om Nordlys og de andre avisene står midt i omstillingsprosesser, må det også tenkes nytt.

Kilde: Journalisten.no

Kan kvernalister trygge demokratiet?

Sven Egil Omdal i Stavanger Aftenblad:

Uttrykket ble først brukt av Nick Davies, The Guardian-journalisten som avslørte hvordan kollegene i Rupert Murdochs aviser avlyttet telefonene til kjendiser, politikere og drapsofre. Davies fikk hjelp av medieforskere ved universitetet i Cardiff til å undersøke hvordan dagens britiske journalister arbeider. Som hamstere, skulle det vise seg. Den hektiske produksjonen av énkildesaker, avskrift av pressemeldinger, klipp og lim fra andre aviser kalte Davies for «churnalism», eller kvernalistikk på norsk.

Mange redaktører benekter at dette nye yrket i det hele tatt eksisterer. Etter deres mening har de mange og kraftige nedskjæringene i redaksjonene ennå ikke ført til at innholdet i avisene er blitt svekket. De er redde for at det kan skje, det viser en undersøkelse som ble lagt fram på Mediedagene i Bergen for to uker siden, men så langt har de klart å holde standarden oppe. Hevder de.

Kilde: Aftenbladet.no