Inntektsfall og store kutt i Amedia

Amedias omsetning i 2014 ble dermed på totalt 4,7 milliarder kroner, en nedgang på 520 millioner kroner i forhold til 2013. Resultatet før skatt endte på minust 424 millioner kroner for 2014 som helhet.

- Turbulensen i mediebransjen fortsetter og utfordringene i annonsemarkedet vil vedvare også i 2015. Vårt arbeid med å tilpasse kostnadene i tråd med inntektsutviklingen videreføres, sier konsernsjef Are Stokstad i en kommentar.

Annonseinntektene falt 14,5 prosent på papir i fjerde kvartal, mens de digitale annonseinntektene økte med 13,3 prosent. Papir veier fortsatt mye tyngre, og summen ble derfor et samlet bortfall av annonseinntekter på vel 10 prosent mot samme kvartal i 2013.

Kilde: DN.no

Mener PFU er truet av NRs holdning

Carl-Erik Grimstad og Lottelise Folge skriver i et debattinnlegg i Journalisten:

Vi registrerer at Arne Jensen mener de to høyesterettsdommene i Schjenken-sakenog Kirurgi-saken er ”urovekkende”. Det er vi enige i. De er urovekkende fordi de samlet gir et inntrykk av at norsk presse er omtrentlig med faktasjekk og realitetsorientering.

Dommene er også urovekkende fordi de har avstedkommet reaksjoner fra Redaktørforeningens tidligere og nåværende ledelse som vi mener undervurderer betydningen av personvernet i pressen. Vi mener begge at dersom mediene ikke var blitt dømt i de to sakene, ville æresvernet langt på vei vært opphevet i norsk presse.

Noen av oss er avhengig av tillit og respekt i vår yrkesutøvelse og i våre private liv. Å sette altfor vide grenser for retten til å krenke enkeltmennesker, vil vi i realiteten utarme ytringskulturen vår. Vi hørte akkurat Einar Øverenget bruke ordet ”krenkingskompetanse” på P2’s Ekko. Det er et godt ord. Det ligger til journalistikkens tunge bør å ha rett til å krenke for å sette fingeren på samfunnsforhold som er skadelige, som unødvendig krenker andres interesser eller på andre måter ikke er ønsket i vår kultur.

Kilde: Journalisten.no

Ser VGs lineær-tv som en del av den totale pakka

Litt av hvert på VG-TV, noe som kanskje kan tilskrives at de eksperiimenterer med hva som "fungerer".

VGs og Aftonbladets tv-drift, inkludert VGs lineære satsing, belastet Schibsteds driftsregnskap med 100 millioner kroner i fjor. Det er kjent at VGTVs lineære sendinger, som startet opp i november, har et svært beskjedent publikum. På spørsmål om hvor stor tålmodighet konsernledelsen har med tv-prosjektene, svarer Ryssdal:

– Aftonbladet valgt å ikke sende tv direkte. Når vi ser de tallene VG leverer totalt, så er jeg veldig imponert over dem. VG gjør det veldig bra, uansett.

Konsernsjef Didrik Munch i Schibsted Norge ønsker ikke å si noe til Journalisten.no om eventuelle vurderinger av levetiden til VGs lineære tv-kanal.

- Det vi er ekstremt opptatt av når det gjelder VG, er utviklingen for levende bilder. Ting henger sammen. Det er en utrolig vekst på web-tv. Vi skulle selvfølgelig hatt flere seere på VGs lineær-tv, og det jobber vi med. Samtidig gir dette oss mye kompetanse og smitteeffekt til web-tv. Vi ser dette under ett.

Kilde: Journalisten.no via Digital fotografering

World Press Photo 2015

World Press Photo via Digital fotografering

Journalistikkutdanning – en practical joke?

I dag er alle norske journalistskoler 3-årige (man kan ta Master på 5). Alle er høyskoler eller universitet. Det stilles krav til akademia. Og det å kunne skrive en dyptgående, spennende bacheloroppgave ser jeg som en mulighet til å lage et riktig godt stykke journalistarbeid. I forkant må man da ha tilegnet seg evnen til å forstå sammenhengen mellom teori og praksis, og vitenskapsteori og metode er en forutsetning.

Men det er en fare for at akademikere med tunge titler som selv higer etter stadig penere titler, glemmer hvem høyskolen eller universitetet er til for. For journalistikk er først og fremst et håndverk, der nyhetsartikkelens struktur må sitte i ryggmargen og sjangerbevisstheten være god.

Det mediene vil ha er de som er et oppkomme av ideer, de som nysgjerrig undrer ”hvorfor det?”, de som strekker hånda i været og foreslår kilder, har pågangsmot nok til å oppsøke noen bak en dør, banke på, og som kan stille de uredde spørsmålene akkurat da. Både disse egenskapene, og hvor godt du skriver og hvor hurtig du jobber, krever trening, trening og atter trening. Jo mer du skriver, jo flinkere blir du. Og du lærer av å gjøre, ikke bare av å høre.

Kilde: Journalisten.no