Journalistikkutdanning – en practical joke?

I dag er alle norske journalistskoler 3-årige (man kan ta Master på 5). Alle er høyskoler eller universitet. Det stilles krav til akademia. Og det å kunne skrive en dyptgående, spennende bacheloroppgave ser jeg som en mulighet til å lage et riktig godt stykke journalistarbeid. I forkant må man da ha tilegnet seg evnen til å forstå sammenhengen mellom teori og praksis, og vitenskapsteori og metode er en forutsetning.

Men det er en fare for at akademikere med tunge titler som selv higer etter stadig penere titler, glemmer hvem høyskolen eller universitetet er til for. For journalistikk er først og fremst et håndverk, der nyhetsartikkelens struktur må sitte i ryggmargen og sjangerbevisstheten være god.

Det mediene vil ha er de som er et oppkomme av ideer, de som nysgjerrig undrer ”hvorfor det?”, de som strekker hånda i været og foreslår kilder, har pågangsmot nok til å oppsøke noen bak en dør, banke på, og som kan stille de uredde spørsmålene akkurat da. Både disse egenskapene, og hvor godt du skriver og hvor hurtig du jobber, krever trening, trening og atter trening. Jo mer du skriver, jo flinkere blir du. Og du lærer av å gjøre, ikke bare av å høre.

Kilde: Journalisten.no