Opphavsrettslig hjelp til de som trenger flaggbilde

Bergens Tidende skriver om Loddefjord idrettslag, som nylig fikk en regning på 5000 kroner. etter at de for et par år siden ville ønske medlemmne god 17. mai ved å legge ut en hilsen på nett ledsaget av et fint bilde med det norske flagget på.

Ifølge åndsverkloven har ikke Loddefjord IL særlig å stille opp med. De har nemlig brukt et bilde som de ikke hadde avklart rettighetene til.

Fotograf Martine Petra Hoel svarer BT via sin advokat, Sunniva Lange, på e-post:

«Å publisere et fotografi på et nettsted uten fotografens samtykke er i strid med åndsverklovens regler. Når fotografen heller ikke er kreditert utgjør dette i tillegg et brudd på fotografens ideelle rettigheter. Det økonomiske kravet fra fotografen utgjør rimelig vederlag for å benytte fotografiet slik det er gjort, og er i samsvar med alminnelige vederlagsnivåer.»

– Vi vil gjerne dele vår historie, og gjøre andre frivillige organisasjoner oppmerksom på at de må tenke seg om både to og tre ganger. Vi fant ikke selv eier av bildet da vi tok det i bruk, men det er det altså, og slikt kan det være med andre også. Det er jo nesten så vi lurer på om noen bevisst legger ut bildene sine uten å merke dem – for at de skal kunne få noe ut av det, sier Eivind Lie, leder i idrettslaget.

– Dette er jo i strid med åndsverksloven. Det samme gjelder dersom bildene skulle være funnet i et ukeblad, aviser eller et album. Den som har tatt bildene har rett på erstatning dersom du har brukt dem uten tillatelse, sier Nils E. Øy, tidligere generalsekretær for Norsk Redaktørforening, til BT.

Øy har et råd til alle som ønsker å bruke bilder de finner på nett:

– Ikke bruk bilder det ikke er gitt tillatelse til å bruke. Dette gjelder også personbilder, der skal også de som er fotografert gi sitt samtykke. Du kan kun forsyne deg av bilder der det står klart at man kan bruke dem fritt.

Så hva burde idrettslaget gjort?

De må gjrene google for å finne bilder, men pass på å søke etter bilder som tillater gjenbruk. Du finner mer om dette her.

Da kunne de funnet dette bildet tatt av L.C Nøttåsen. Bildet har en lisens som gjør at vi kan bruke det til hva vi vil, også endre det, forutsatt at vi krediterer fotografen.

Dermed kan jeg mekke til dette bildet, som herved doneres til bruk for idrettslag o.a, på basis av Nøttåsen sitt originale bilde:

Det er både lett å vanskelig på samme tid dette. På den ene siden er det ganske lett å finne gode illustrasjonsbilder, forutsatt at man søker etter bilder som er lagt ut med en fri lisens. En bør ha med seg et kritisk blikk, siden det jo kan hende at det ikke er fotografen som har lagt ut bildet. Men søker vi på denne måten så har vi i alle fall begynt på jobben i riktig ende.

I noen sammenhenger kan vi gjengi bildet som sitat (faksimile) slik BT har gjort, og som jeg igjen har gjort i toppen av denne saken.

Samme hvordan du snur og vender på det: du skal alltid kreditere fotografen.

Og, finner du bilder av personer som er gjenkjennbare: styr unna! Den som er avbildet har også rettigheter til get bilde, og det hjelper ikke om fotografen sier at det er ok at du bruker bildet. I utgangspunktet må du ha tillatelse fra den som er avbildet, i alle fall dersom det er snakk om et illustrasjonsbilde. I en nyhetssak kan det stille seg annerledes, dersom nyheten faktisk handler om den som er avbildet eller billdet er tatt på offentlig sted.

Via Dimag.no

Mediene må ta dataangrep på alvor

Schibsted-avisene Aftonbladet og Svenska Dagbladet, og Bonnier-avisene Expressen, Dagens Industri, Sydsvenskan og Helsingborgs Dagblad alle var nede i noen timer lørdag kveld, i det som beskrives som det mest samordnede DDoS-angrepet mot Sverige noensinne.



Det er foreløpig uklart hvem som sto bak angrepet, men ifølge svenske medier er en anonym Twitter-konto politiets heteste spor, ifølge Dagens Nyheter.



Direktør Torgeir Waterhouse i IKT-Norge forteller at et DDoS-angrep helt enkelt går ut på å generere så mye trafikk mot en nettside, at nettsiden ikke klarer å ta unna trafikken. Han mener også norske medier bør ta det som skjedde i Sverige med alvor.



– Det er lett å tenke seg at dette var en øvelse, en forberedelse til noe annet fra de som står baks side. Hvis det skjer noe i samfunnet vårt, så er din og min reaksjon å gå til mediene for å skaffe oss informasjon om hva man bør gjør. Men hvis man ikke kommer til, fordi mediene er nede etter et slik angrep, er det veldig alvorlig, sier Waterhouse, og fortsetter:



– Mediene, med de særfordelene de har i samfunnet, må ta dette på alvor. De må se på redundans og fallbackløsninger, mens myndighetene må vurdere tilsvarende. Vi kan aldri gardere oss helt mot slike angrep, men vi bør gjøre hva vi kan for å bli minst mulig skadelidende, sier Waterhouse.



Kilde: DN.no

Årets bilde 2015

Veldig mye å få med seg her. Ikke minst fordi juryen begrunner sine avgjørelser ganske grundig. Slikt blir det mye å lære av.

I vår sammenheng er det kanskje spesielt alle videobidragene som er interessante, men det er mye å lære av stillbildebidragene også.

Europeiske medier overser sakene som angår Europa

En europeisk offentlighet som kan drøfte saker som er viktige på tvers av Europa, er så fraværende at den har blitt et eget forskningsfelt. I en tid hvor Europa møter utfordringer som ikke kan løses av et land alene, er dette igjen blitt et aktuelt tema. I denne studien har forskere analysert en mengde europeiske aviser, for å se hvordan en åpenbart viktig europeisk sak - krisen i Ukraina - har blitt dekket.

Viktige pan-europeiske nyhetssaker blir ofte oversett av Europas medier, ifølge ny forskning. En analyse av Ukraina-konfliktens dekning i 13 land avslører ny informasjon om barrierene som hindrer utviklingen av en Europeisk offentlighet. Det ble funnet vesentlige forskjeller mellom europeiske land.

Kilde: NRKbeta

Hva gjør alle kuttene med kvaliteten på journalistikken?

I panelet sitter nyhetsredaktør Gard Steiro fra VG, nyhetsdirektør Alexandra Beverfjord fra NRK, leder Thomas Spence i Norsk Journalistlag og stortingspolitiker Sveinung Stensland fra Høyre.



Journalisten.no

TV2 publiserte forfalsket dronekrasj med fly

Selv etter så lang tid, klarte jaggu TV2 å presentere denne videoen som fakta på 21-nyhetene i går https://t.co/gaASebn7IQ @journalisten— Jarle H. Moe (@jarlehm) February 3, 2016

Innslaget Moe viser til handler om et nederlandsk firma som blant annet trener ørner til å snappe droner i lufta. I denne sammenhengen ble det vist et klipp av et påstått krasj mellom en drone og et fly. Den konkrete hendelsen har imidlertid aldri har skjedd. Og at det ble omtalt for mer enn et halvt år siden at filmen er falsk. Mashable og Mirror.co.uk rapporterte rett etter St. Hans at videoen er fabrikkert.



Nyhetsleder Arne Rovick i TV 2 i Bergen sier til Journalisten at deres redaksjon har begått en glipp. Han forteller at redaksjonen hadde hentet filmen fra en kilde de mener er pålitelig, og som er benyttet ved flere anledninger tidligere. Han forklarer at det ikke er snakk om YouTube eller nyhetsbyrået APTN.

Kilde: Journalisten.no

Nye publiseringsformer

NRKbeta har en sak om video i høydeformat. Vi diskuterer dette litt i fagstoffet.

Reportasjen «Bygda som sa nei» er en nettdokumentar der alt er tilpasset mobilskjermen som mange nekter å snu på siden. Det er ikke lenge siden vi lo litt av folk som filmet i høyde med mobilen. Men det er bare å innse: Folk liker å holde mobilen rett opp og ned. Vertikalt, ikke horisontalt.

Det var utgangspunktet da vi i NRK-redaksjonen Digital historiefortelling, i samarbeid med designere og utviklere. Vi ville at innholdet skulle fungere på mobil. Nei, stryk fungere. Vi ville at innholdet skulle være best på mobil.

Legg også merke til publiseringsløsningen. Dette minner en god del om Weblibri, et system vi har laget for å kunne publisere denne typen uttrykk på en enkel måte.

Jeg har benyttet Weblibri for å lage en liten egenpresentasjon (litt tung fil, så gi den litt tid til å laste). Tanken er å lage en tutorial som viser hvordan en legger inn innhold. Oppdaterer her straks denne er klar.

Det er imidlertid fullt mulig å lage seg en egen bruker på Weblibri.net og teste litt på egenhånd.Legg merke til at dere må linke til alle eksterne medieelemener. Legger dere inn en link som ikke fungerer vil systemet bokstavelig talt bli stående å "spinne". Jeg bruker Flickr for å lagre bilder og video – dette fungerer fint.

PFU-statistikk 2015

Rekordmange klager, rekordmange fellelser – og rekordmange tekstreklamesaker. PFU mottok 500 klager på norske medier i 2015, det er 73 klager mer enn i 2014, da var det 427 klager. Mediene ble felt i 83 av totalt 142 saker som fikk full behandling. Flere medier er felt på VVP punkt 4.14 (samtidig imøtegåelse) i år enn i fjor, og vi er derfor tilbake til «normalen». NRK er den redaksjonen som topper statistikken over antall fellelser med seks brudd og fire kritikk (som er en mildere form for fellelse). Mediehuset Varden er nummer to med tre brudd og to kritikk.

Den detaljerte statistikken fremkommer i skjemaene bak, men her er noen viktige konklusjoner fra året som er gått: Pressens Faglige Utvalg mottok 500 klager på norske medier. Det er 73 flere enn i 2014.

PFU ga uttalelser i 142 saker, det vil si klager som ble fullt behandlet. I 2014 var tallet 131.

203 av klagene kvalifiserte ikke for full behandling og kunne derfor forenkles (det vil si at sekretariatet vurderer saken som ikke-brudd og innstiller på dette overfor utvalget). I 2014 var tallet 194.

• Hovedstatistikk 2015 (pdf)
• Brudd-statistikk 2015 (pdf)
• Innklagede redaksjoner 2015 (excel)
• PFU-basen: Her finner du PFUs uttalelser i 2015

Kilde: Presse.no

Tøft og vanskelig

Øyulf Hjertenes (36) rykket opp til sjefredaktørstilling i Bergens Tidende i høst, og måtte gi sine ansatte beskjeden om at mediehuset må kutte 50 millioner kroner.

– Fem år frem i tid: Har dere flere eller færre ansatte?
– Færre. Fordi inntektsgrunnlaget kommer til å være mindre i den digitale verden.

– Når forsvinner papiravisene?
– Det vil skje i to trinn. Jeg tror vi vil se overgangen til kun helgeutgaver i løpet av de neste to årene. For BT vil det være lenger frem i tid. Dersom vi fremskriver den utviklingen vi har i dag, så vil selv fem år frem i tid BT ha en papiravis, men på et eller annet tidspunkt tror jeg vi går over til en helgeavis.

– Er det noen gode nyheter i det hele tatt?
– Vi har i løpet av høsten fått tusenvis av nye digitalabonnenter og rundet 10.000 abonnenter digitalt. I løpet av 2015 har det blitt mulig å tro på at man kan bygge opp en digital abonnementsøkonomi i en eller annen form. Rundt halvparten av dem som har tegnet abonnement har aldri vært kunder i BT før, og heller aldri vært inne i papirsfæren.

Kilde: DN.no

PFU vil ha bedre sitatskikk

Den norske tradisjonen med å sette talestrek foran omtrentlige og gjerne pyntede utsagn må vike for en mer presis gjengivelse av det intervjuobjektene vitterlig sier. Det har Pressens faglige utvalg (PFU), med Alf Bjarne Johnsen i spissen, bestemt.

I et intervju med Journalisten tidligere denne uka varsler Johnsen en langt strengere praksis fra PFUs side, og det vil norske redaksjoner måtte forholde seg til for å unngå å bli felt. NRKs ledelse bestemte seg raskt for å følge opp de nye signalene fra PFU.

• Les intervjuet med PFU-lederen her

Kilde: Journalisten.no

Nettrekord for NRK-drama

«Unge lovende» er tidenes nettsuksess for NRK, og fungerer slik de håpet da serien ble lagt ut på nett-TV i forkant av at den ble vist på vanlig TV. Tallene så langt viser et snitt på 170 000 seere.

– Vi lever i en tid hvor unge mennesker ser mindre drama på vanlig TV. Tallene for «Unge lovende» viser at to av tre seere på nett er under 40 år. Samtidig viser seertallene for vanlig TV at det er de eldre seergruppene som har sett «Unge lovende» lineært, sier analysesjef i NRK, Kristian Tolonen til VG.

– Det vi også ser er at seingen på nett-TV øker i forbindelse med visning på vanlig TV. Det kan virke som om folk får seg en liten påminnelse, sier Tolonen.

Kilde: VG

– Fremtidens nyhetsformidling skjer på YouTube

Fremtidens nyhetsformidling skjer på YouTube, mener australske Derek Muller. Han har over 3 millioner abonnenter på sin YouTube-kanal Veritasium, med vitenskap som gjennomgående tema.




Muller mener videokanalene på YouTube er mindre polert, men mer rikholdige enn tradisjonelle TV-kanaler.

– Dette er en annen modell, og jeg mener den ikke er mindre verdifull. Den er mer detaljert og går mer i dybden, sier Muller og viser til The Young Turks og Vice News som eksempler på kanaler som bringer nyheter til de unge.

Kilde: DN.no via Digital  fotografering

The Interrotron

By shooting through a simple two-way mirror with a video monitor mounted under the camera lens, Morris can film his subject and make eye contact with him/her from the exact same angle. But that's only half of it. The real genius of the Interrotron is that it's a two-way street: the same mechanism gives the interviewee continuous eye contact with Morris, as well. No hiding behind a monitor while lobbing awkward questions for this director; Morris, who's known to interview people for literally dozens of hours, doesn't fake the intimacy you see on camera. It's the real outcome of an intensely human process — and the Interrotron's subtle design genius humanizes the filmmaking process enough to break down the subject's emotional barriers.

Errol Morris's Secret Weapon for Unsettling Interviews: The Interrotron

Redaktørenes 10 råd om innholds-markedsføring

1. Husk at det skal være åpenbart for den alminnelige leser hva som er kommersielt innhold og hva som er redaksjonelt innhold. Det viktigste er kanskje ikke om publikum umiddelbart oppfatter hva slags kommersielt innhold det er snakk om, men at det ikke er journalistikk
   
2. Sørg for at redaksjonelt og kommersielt innhold visuelt skiller seg fra hverandre i din publikasjon/ditt produkt.
   
3. Bruk ord som ditt eget publikum må forventes å forstå. «Reklame» og «annonser» er ord som ofte vil være gjenkjennelig for publikum, men også andre ord kan brukes. Dette vil kunne variere fra medium til medium.
   
4. Dersom det er nødvendig å merke annonser, så er det samtidig et tegn på at det er fare for forveksling. I så fall må merkingen være tydelig, dersom den skal ha noen hensikt.
   
5. Sørg for at merkingen følger det kommersielle innholdet, slik at publikum aldri er i tvil om at man ikke står overfor journalistisk materiale.
   
6. Vær forsiktig med bruken av begrepet ”sponsing”, dersom kommersielle aktører har innflytelse på hva som skal publiseres og hvordan det skal utformes. Sponsing er også en form for ”lovlig” finansiering av visse typer vanlig redaksjonelt innhold.
   
7. Ikke kall reklame for journalistikk. ”Reklamejournalistikk” er et eksempel på det britene kaller ”a contradiction in terms”.
   
8. Organiser mediehuset slik at all produksjon av betalt innhold (reklame og markedsføring) skjer adskilt fra redaksjonen – slik det alltid har vært.
   
9. Unngå å bruke de klassiske journalistiske stillingsbetegnelsene ”journalist” og ”redaktør” på funksjoner som jobber med kommersielt innhold. Tenk også over om det er andre titler som kan skape forvirring hos utenforstående.
   
10.  Hold den etiske debatten levende. Lag gode interne rutiner for å skille mellom journalistikk og reklame.

Les hele veilederen i sin foreløpige form her.

Via Journalisten.no

Bli din egen spindoktor

Pressen kan ikke selv kontrollere hvem som deler deres saker på sosiale medier. Man kan ikke avstå fra å avdekke asylsøkere med tvilsomme motiver bare fordi man vet dette vil glede mennesker med et annet politisk syn enn man har selv. Man kan ikke fortie vold og sjikane mot minoriteter bare fordi dette vil oppmuntre enkeltpersoner til å trekke upresise slutninger om flertallsbefolkningen.

Men det finnes en fare for å bli manipulert, for å formidle fortellinger som er blitt konstruert av noen med en bestemt agenda. På sosiale medier ser man dette klart, der sitater løsrives ut av sin sammenheng og man lenker til tvilsomme kilder. Énkildesaker i seriøse medier kan fyre opp under slik målrettet desinformasjon.
/../
Dette er den gode fortellingens forbannelse, kan den formuleres kjapt og morsomt og med en klar moral, kan den få enorm gjennomslagskraft. Og den kan kokes sammen av hvem som helst.

Kilde: DN.no

VGs svar på «Serial»

«Uløst» er navnet på VGs nye podcast, som i tillegg til å være den største podcast-satsingen fra mediehuset, også bryter ny grunn ved å være et journalistisk samarbeid mellom VG og produksjonsselskapet Rubicon. Sist episode hadde 140.000 lyttere.

Gjennom seks episoder skal krimreporter i VG, Tor-Erling Thømt Ruud, lose lytterne gjennom en av norgeshistoriens mest kjente drapsgåter, Birgitte Tengs-saken. Formatet er ikke helt ulikt den amerikanske suksessen «Serial», som var den første podcasten som for alvor brøt gjennom mediestøyen i fjor

Kilde: Kampanje

Ønsker bedre kreditering og inntektsfordeling

– Den journalistiske ambisjonen er å tilby publikum en unik innholdsbredde og være først med hele bildet. Dette innebærer at vi også produserer og publiserer nyhetssaker basert på innhold fra andre mediehus. Når vi gjør dette, skal vi være varsomme med omfanget av sitering, og rause med kreditering. NRK kan på denne måten bidra til å løfte kritisk og undersøkende journalistikk fra ulike samfunnsområder ut til et større publikum. Dette er et gode både for publikum og for mangfoldet av mediehus, står det i NRKs nye retningslinjer for sitering og kreditering i nyhets- og aktualitetsproduksjonen.

– Det er prisverdig at NRK har tatt problemstillingen inn over seg og gjør noe med det. Sitering blir ofte så omfattende at det ikke er nødvendig for leseren å gå til originalkilden. Nyheten i seg selv er ikke beskyttet av åndsverksloven, men det må finnes en løsning som forhindrer at den som bringer frem andres journalistikk tjener alle pengene, mens originalkilden må ta kostnadene. Journalister bør være pliktige i å bringe trafikk til den kilden de siterer,  sier generalsekretær i Landslaget for lokalaviser Rune Hetland.

Kilde: DN.no

Høring om fremtidens allmenkringkasting

Familie- og kulturkomiteen arrangerer høring om regjeringens stortingsmelding «Open og opplyst», om allmennkringkasting og mediemangfold. Høringen kommer i det mange av de kommersielt finansierte mediene opplever svært krevende tider. Onsdag ble det kjent at Dagbladet skal kutte inntil 65 årsverk. VG skal også kutte kostnader, i likhet med Bergens Tidende.

Mens de kommersielle mediebedriftene henter inntektene sine fra annonsemarkedet og fra lesere og brukere gjennom abonnement og løssalg, mottar NRK fem milliarder kroner i lisensinntekter årlig. NRKs kommersielle konkurrenter har lenget murret over at politikerne ikke gjør noe med NRKs økonomi i en situasjon der konkurrentene sliter.

I England har politikerne allerede begynt å sage løs på BBC. Ifølge The Guardian skal BBC spare rundt 1,9 milliarder kroner (150 millioner pund).

Kilde: DN.no

Nye reduksjoner i Dagbladet

De ansatte i Aller Media ble informert om kuttplanene på et allmøte på Hasle i Oslo onsdag ettermiddag. Totalt skal konsernet spare inn 110 millioner kroner, og til sammen skal opp mot 65 årsverk kuttes, skriver Medier24.com.

Det er ikke lenge siden Dagbladets hovedkonkurrent i løssalgsmarkedet, VG, kunngjorde at det også skal kuttes der. Også Bergens Tidende skal redusere antall årsverk kraftig.

Bakgrunnen for kuttene i avisbransjen er kraftig opplagsfall gjennom en årrekke, sterkt fallende annonseinntekter på papir og digitalinntekter som ikke kan erstatte sammenbruddet i den «analoge» avisøkonomien.

Kilde: DN.no

Norske medier med tommel opp for Facebooks Instant Articles

Det svenske bransjebladet Dagens Media skriver at Facebooks Instant Articles om litt skal lanseres i Sverige. Først ut er trolig de to svenske tabloidene Aftonbladet og Expressen.

Nyhetsredaktør Gard Steiro i VG sier til Journalisten at de ikke er i dialog med Facebook, men følger tett med på det som skjer i Sverige gjennom blant annet søsteravisen Aftonbladet.

Han beskriver diskusjonene som kompliserte. Facebook er blitt en viktig distribusjonskanal for VG. Det samme er Snapchat og Instagram. Men disse må forstås og brukes riktig.

Digitalredaktør Jan Thoresen i Aller Media sier at offsite publishing kommer og mener det ikke er noen tvil om at det blir mer av at mediene må publisere innhold på andre plattformer enn sine egne.

Thoresen viser til en artikkel i News Whip som forteller Instant Articles blir delt tre ganger så mye som ordinære nettartikler.

Både Google med sin Accelerated Mobile Pages og Twitters Moment legger til rette for at medier skal publisere innhold på deres plattformer.

Kilde: Journalisten.no