Norsk mediebarometer

Det har vært en nedgang i lesing av trykte aviser blant personer i alderen fra 9 til 79 år fra 2013 til 2014. I 2014 leste 49 prosent av befolkningen én eller flere trykte aviser en gjennomsnittsdag, mot 51 prosent ett år tidligere. Nedgangen er ikke statistisk signifikant, men den føyer seg inn i en utvikling som har pågått lenge (se figur 1). I 1997 var andelen papiravislesere på 84 prosent. Stadig flere leser til gjengjeld avisenes Internettsider. Nettavisene har nå definitivt gått forbi de trykte avisene i popularitet. Leserandelen en gjennomsnittsdag var 54 prosent i 2014.

Økt tid på Internett
Andelen som bruker Internett i løpet av en dag har økt mye de seinere åra og det har også vært en viss økning siste år. Mens andelen var på 85 prosent i 2013, økte den til 88 prosent i 2014. Tiden vi bruker på Internett har også økt, fra 112 minutter i 2013 til 120 minutter i 2014. Aldri før har befolkningen brukt så mye tid i gjennomsnitt på Internett per dag. Økningen gjelder bare menn, men for alle aldersgrupper unntatt de yngste. Det er 16-24-åringer som er det ivrigste brukerne, med 3 timer og 24 minutter per døgn.

Stabil andel TV-seere siste to år
Andelen som ser på TV en gjennomsnittsdag, det vil si sendingene fra de ulike kanalene, har i mange år holdt seg nokså stabil, på i overkant av 80 prosent. De seinere åra har det imidlertid vært en nedgang. De siste to åra har andelen holdt seg stabil, det vil si at den var på 74 prosent både i 2013 og 2014. Det har likevel vært en nedgang blant barn og unge. TV-seing via Internett, det vil si at man ser på TV-programmer som vises på Internett samtidig som de vises i de ordinære TV-sendingene, er foreløpig ingen reell konkurrent til vanlig TV-seing. Mens 72 prosent så TV-sendingene på vanlig TV, var det 3 prosent som så sendingene på Internett. Tiden vi ser på TV har ikke endret seg siste år. Både i 2013 og i 2014 var gjennomsnittlig TV-seing per dag på 132 minutter, men i forhold til tidligere år har det vært en nedgang i TV-seingen.

Flere strømmer videoer
Andelen som bruker videomedier per døgn har tidligere endret seg lite. Etter at betalte strømmetjenester via Internett har kommet med i undersøkelsen fra 2012, som for eksempel Netflix, har brukerandelen av videomedier økt. I 2013 var andelen på 15 prosent. Den økte til 22 prosent i 2014. Hele 60 prosent av disse strømmet betalte videofiler. I aldersgruppen 16-24 år var andelen over 80 prosent.

Tre av fire leser trykte aviser ukentlig
I løpet av en gjennomsnittlig uke i 2014 hadde 73 prosent lest en trykt avis, og 84 prosent hadde hørt på radio. 5 prosent hadde lest en elektronisk bok. 44 prosent hadde lest en trykt bok, og 94 prosent hadde vært innom Internett. Disse andelene er nokså forskjellig i ulike aldersgrupper. Blant 9-12-åringer hadde 76 prosent lest en bok og 46 prosent hadde lest et tegneserieblad. 94 prosent av personer i alderen 67-79 år hadde lest trykt avis. I alderen 13-15 år hadde 100 prosent vært innom Internett i løpet av en uke, mens andelen var 64 prosent blant kvinner i alderen 67-79 år.

Kilde: SSB

Sant og usant i sosiale medier

Marika Lüders skriver om "Journalistikkens flyktige kilder: verdier, praksiser og utfordringer" i Norsk medietidsskrift.

Den norskproduserte kortfilmen «Syrian Hero Boy» ble et av fjorårets mest illustrerende eksempler på hvor kjapt tilsynelatende autentiske og dramatiske historier spres gjennom en kombinasjon av sosiale og tradisjonelle medier. Videoen ble lagt ut på YouTube 10. november og ble sett 8 millioner ganger før den ble fjernet. Historien om den syriske gutten som redder en liten jente fra snikskyttere var, som alle nå vet, iscenesatt og filmet på Malta.

«En amatørvideo viser angivelig en ung gutt som trosser kuleregnet for å redde ei jente», skrev Dagbladet den 12. november i sin første nyhetssak om videoen. På dette tidspunktet var det ikke kjent at videoen var rein fiksjon, og ingressen demonstrerer en av de vanligste strategiene journalister bruker når de velger å videreformidle innhold fra sosiale medier i situasjoner der de ikke har hatt mulighet til å kontrollere om historien er reell: De tar forbehold, bruker ord som «angivelig», «ifølge ubekreftede kilder» eller at historien ikke har blitt verifisert. Det å ta slike forbehold er åpenbart en journalistisk praksis som ikke er ny med sosiale medier som kilde til nyhetsjournalistikk. Utfordringen når sosiale medier blir en stadig viktigere kilde til nyheter, er derimot at tradisjonelle journalistiske verifiseringsmetoder kan komme til kort.

Nr 01 - 2015 - Norsk medietidsskrift

Buzzfeedsjefen: Vi vil bli distributør av innhold

Til nå har Buzzfeeds forretningsmodell handlet om å få brukertrafikk tilbake til nettstedets egen nettside, og det har de gjort med stor suksess. Forrige uke passerte det unge mediehuset en milliard månedlige videovisninger.

- Til nå har vi jobbet med å lenke tilbake til vår egen side. Nå handler det om å spre innholdet vårt ut til de andre digitale aktørene. For å illustrere hvor viktig de andre plattformene er for oss så kan jeg nevne at 349 millioner av våre videovisninger i forrige måned fikk vi via Facebook. I tillegg er det alle dem som ikke har klikket på videoene, men likevel sett innholdet i nyhetsstrømmen sin, sier Jonah Peretti.

- Problemet med tradisjonell medier er at man bare får penger tilbake og ikke data. Dermed lærer man ingenting om hvorfor ting blir en suksess, eller hvorfor de flopper. Men siden video er det som kommer til å vokse mest de neste årene utelukker vi ikke tanken helt. Vi må bare finne ut hvordan vi kan gjøre det til på Buzzfeedmåten, sier Peretti.

Buzzfeedsjefen får støtte i sine spådommer om videomediets vekst av Pete Cashmore, sjefen for en annen av de nye, amerikanske medieplattformene, Mashable. Han påpeker at i jakten på nye plattformer må de tradisjonelle mediene passe seg for å virke for polert og redigert.

- En av grunnene til at tjenester som Snapchat har blitt så store, og at Meerkat nå seiler opp som den nye yndlingen, er fordi folk gjerne vil dele og oppleve noe som er ekte. Den største feilen man da kan gjøre er å fremstå perfekt. Det tradisjonelle medienes store utfordring når de skal erobre dette formatet blir å tørre å være litt rufsete, mener Cashmore.

Kilde: Aftenposten

Inntektsfall og store kutt i Amedia

Amedias omsetning i 2014 ble dermed på totalt 4,7 milliarder kroner, en nedgang på 520 millioner kroner i forhold til 2013. Resultatet før skatt endte på minust 424 millioner kroner for 2014 som helhet.

- Turbulensen i mediebransjen fortsetter og utfordringene i annonsemarkedet vil vedvare også i 2015. Vårt arbeid med å tilpasse kostnadene i tråd med inntektsutviklingen videreføres, sier konsernsjef Are Stokstad i en kommentar.

Annonseinntektene falt 14,5 prosent på papir i fjerde kvartal, mens de digitale annonseinntektene økte med 13,3 prosent. Papir veier fortsatt mye tyngre, og summen ble derfor et samlet bortfall av annonseinntekter på vel 10 prosent mot samme kvartal i 2013.

Kilde: DN.no

Mener PFU er truet av NRs holdning

Carl-Erik Grimstad og Lottelise Folge skriver i et debattinnlegg i Journalisten:

Vi registrerer at Arne Jensen mener de to høyesterettsdommene i Schjenken-sakenog Kirurgi-saken er ”urovekkende”. Det er vi enige i. De er urovekkende fordi de samlet gir et inntrykk av at norsk presse er omtrentlig med faktasjekk og realitetsorientering.

Dommene er også urovekkende fordi de har avstedkommet reaksjoner fra Redaktørforeningens tidligere og nåværende ledelse som vi mener undervurderer betydningen av personvernet i pressen. Vi mener begge at dersom mediene ikke var blitt dømt i de to sakene, ville æresvernet langt på vei vært opphevet i norsk presse.

Noen av oss er avhengig av tillit og respekt i vår yrkesutøvelse og i våre private liv. Å sette altfor vide grenser for retten til å krenke enkeltmennesker, vil vi i realiteten utarme ytringskulturen vår. Vi hørte akkurat Einar Øverenget bruke ordet ”krenkingskompetanse” på P2’s Ekko. Det er et godt ord. Det ligger til journalistikkens tunge bør å ha rett til å krenke for å sette fingeren på samfunnsforhold som er skadelige, som unødvendig krenker andres interesser eller på andre måter ikke er ønsket i vår kultur.

Kilde: Journalisten.no

Ser VGs lineær-tv som en del av den totale pakka

Litt av hvert på VG-TV, noe som kanskje kan tilskrives at de eksperiimenterer med hva som "fungerer".

VGs og Aftonbladets tv-drift, inkludert VGs lineære satsing, belastet Schibsteds driftsregnskap med 100 millioner kroner i fjor. Det er kjent at VGTVs lineære sendinger, som startet opp i november, har et svært beskjedent publikum. På spørsmål om hvor stor tålmodighet konsernledelsen har med tv-prosjektene, svarer Ryssdal:

– Aftonbladet valgt å ikke sende tv direkte. Når vi ser de tallene VG leverer totalt, så er jeg veldig imponert over dem. VG gjør det veldig bra, uansett.

Konsernsjef Didrik Munch i Schibsted Norge ønsker ikke å si noe til Journalisten.no om eventuelle vurderinger av levetiden til VGs lineære tv-kanal.

- Det vi er ekstremt opptatt av når det gjelder VG, er utviklingen for levende bilder. Ting henger sammen. Det er en utrolig vekst på web-tv. Vi skulle selvfølgelig hatt flere seere på VGs lineær-tv, og det jobber vi med. Samtidig gir dette oss mye kompetanse og smitteeffekt til web-tv. Vi ser dette under ett.

Kilde: Journalisten.no via Digital fotografering

World Press Photo 2015

World Press Photo via Digital fotografering