Journalistikkutdanning – en practical joke?

I dag er alle norske journalistskoler 3-årige (man kan ta Master på 5). Alle er høyskoler eller universitet. Det stilles krav til akademia. Og det å kunne skrive en dyptgående, spennende bacheloroppgave ser jeg som en mulighet til å lage et riktig godt stykke journalistarbeid. I forkant må man da ha tilegnet seg evnen til å forstå sammenhengen mellom teori og praksis, og vitenskapsteori og metode er en forutsetning.

Men det er en fare for at akademikere med tunge titler som selv higer etter stadig penere titler, glemmer hvem høyskolen eller universitetet er til for. For journalistikk er først og fremst et håndverk, der nyhetsartikkelens struktur må sitte i ryggmargen og sjangerbevisstheten være god.

Det mediene vil ha er de som er et oppkomme av ideer, de som nysgjerrig undrer ”hvorfor det?”, de som strekker hånda i været og foreslår kilder, har pågangsmot nok til å oppsøke noen bak en dør, banke på, og som kan stille de uredde spørsmålene akkurat da. Både disse egenskapene, og hvor godt du skriver og hvor hurtig du jobber, krever trening, trening og atter trening. Jo mer du skriver, jo flinkere blir du. Og du lærer av å gjøre, ikke bare av å høre.

Kilde: Journalisten.no

Demokrati forutsetter blasfemi

Sjefredaktøren Gérard Biard forklarer Charlie Hedbos redaksjonelle verdigrunnlag. Biard var i London onsdag formiddag, og ble ikke drept i terrorangrepet.

I Frankrike kan vi si alt og skrive alt om våre politikere. Holder vi oss unna rasistiske fornærmelser og oppfordring til hat, kan vi kritisere og karikere dem så lite elskverdig som vi ønsker.

Ikke alle er glade for å bli utlevert. Mange karikaturofre skulle naturligvis helst ha sluppet. Men ikke én politiker vil sette spørsmålstegn ved medienes rett til å kritisere og karikere offentlige figurer, selv på urimelig og nedrig vis. Det er lovlig, det er legitimt. François Hollande hadde ikke kunnet gjøre annet enn å gå inn og ut av rettssaler om ikke denne konsensusen var etablert og lovfestet.

Som avisutgivere vet vi imidlertid at det er et tema det kan være vanskelig å ytre seg fritt om: religion. Jeg snakker ikke bare om islam.

Charlie Hebdo har på 22 år mottatt 21 rettslige stevninger. 20 av dem var fra katolske organisasjoner, bare én fra islamister – den fikk vi da vi trykket den mest spektakulære av Jyllands-Postens tegninger. Men vær ikke i tvil: Også de høyreekstreme katolikkene er på politisk erobringstokt. Og politikk er nettopp sakens kjerne.

Kilde: Morgenbladet

Terroren mot Charlie Hebdo

Siden de gjenoppsto i 1992, har Charlie Hebdo ikke vært redd for å kritisere hverken politikere eller religioner. I 2006 trykket Charlie Hebdo de 12 karikaturtegningene Jylland-Posten publiserte i 2005. Publiseringen av tegningene førte også til at to muslimske grupper saksøkte ukebladet.

Ukebladet har i flere numre kritisert islamister, og i 2006 skrev 12 skribenter et innlegg i Charlie Hebdo hvor de advarte mot ekstrem islamisme. Den siste tweeten ukebladet la ut før angrepet, var en karikatur av IS-lederen Abu-Bakr Al-Baghdadi. 

Planla et spesialnummer om islam

Kilde: NRK - Kultur og underholdning

A terrible day for all cartoonists. #JeSuisCharlie pic.twitter.com/Ksbl89WLsE
— Magnus Shaw (@TheMagnusShaw) January 7, 2015

Google vil sponse det terrorrammede satiremagasinet Charlie Hebdo med 250.000 pund - om lag tre millioner kroner - slik at neste ukes blad kan trykkes i et opplag på én million eksemplarer, ifølge The Guardian. Franske utgivere skal etter planen donere ytterligere 250.000 pund, ifølge franske Les Echos.

Charlie Hebro har hatt et normalt opplag på rundt 60.000 i uken.

Twitter i den amerikanske valgkampen

I artikkelen «Seizing the moment: The presidential campaigns’ use of Twitter during the 2012 electoral cycle», skrevet av Daniel Kreiss og publisert blir folkene som hadde ansvar for den digitale valgkampen hos henholdsvis Barack Obama og Mitt Romney intervjuet. I tillegg er innholdet i kampanjenes respektive Twitter-meldinger analysert. Målet har vært å se hvordan de to president-kandidatene jobbet strategisk med Twitter i den amerikanske valgkampen i 2012.

En tydelig konklusjon er at i amerikansk valgkamp brukes Twitter primært for å påvirke medienes dagsorden, ikke for å nå ut med et budskap til «vanlige» velgere.

- Det som ikke blir lest, er ikke viktig

Det er faktisk ganske gode tider for dem som produserer kvalitetsjournalistikk og presenterer den på en fornuftig måte, skriver Svein-Erik Hole fra Teknisk ukeblad. TU.no har i løpet av en toårsperiode femdoblet antall lesere. Oppskriften har vært kvalitetsjournalistikk som er relevant for målgruppa, som ranker høyt på Google og som er systematisk distribuert i en rekke kanaler.

Dette er noen av grepene de har tatt:

Ken Burns om å fortelle historier

theatlantic.com

Hvordan avsløre om videoen er ekte

Video- og bildemanipulering blir stadig mer avansert. Det fører til at mange lar seg lure av dramatiske og halsbrekkende virale videoer.