Sant og usant i sosiale medier

Marika Lüders skriver om "Journalistikkens flyktige kilder: verdier, praksiser og utfordringer" i Norsk medietidsskrift.

Den norskproduserte kortfilmen «Syrian Hero Boy» ble et av fjorårets mest illustrerende eksempler på hvor kjapt tilsynelatende autentiske og dramatiske historier spres gjennom en kombinasjon av sosiale og tradisjonelle medier. Videoen ble lagt ut på YouTube 10. november og ble sett 8 millioner ganger før den ble fjernet. Historien om den syriske gutten som redder en liten jente fra snikskyttere var, som alle nå vet, iscenesatt og filmet på Malta.

«En amatørvideo viser angivelig en ung gutt som trosser kuleregnet for å redde ei jente», skrev Dagbladet den 12. november i sin første nyhetssak om videoen. På dette tidspunktet var det ikke kjent at videoen var rein fiksjon, og ingressen demonstrerer en av de vanligste strategiene journalister bruker når de velger å videreformidle innhold fra sosiale medier i situasjoner der de ikke har hatt mulighet til å kontrollere om historien er reell: De tar forbehold, bruker ord som «angivelig», «ifølge ubekreftede kilder» eller at historien ikke har blitt verifisert. Det å ta slike forbehold er åpenbart en journalistisk praksis som ikke er ny med sosiale medier som kilde til nyhetsjournalistikk. Utfordringen når sosiale medier blir en stadig viktigere kilde til nyheter, er derimot at tradisjonelle journalistiske verifiseringsmetoder kan komme til kort.

Nr 01 - 2015 - Norsk medietidsskrift

Buzzfeedsjefen: Vi vil bli distributør av innhold

Til nå har Buzzfeeds forretningsmodell handlet om å få brukertrafikk tilbake til nettstedets egen nettside, og det har de gjort med stor suksess. Forrige uke passerte det unge mediehuset en milliard månedlige videovisninger.

- Til nå har vi jobbet med å lenke tilbake til vår egen side. Nå handler det om å spre innholdet vårt ut til de andre digitale aktørene. For å illustrere hvor viktig de andre plattformene er for oss så kan jeg nevne at 349 millioner av våre videovisninger i forrige måned fikk vi via Facebook. I tillegg er det alle dem som ikke har klikket på videoene, men likevel sett innholdet i nyhetsstrømmen sin, sier Jonah Peretti.

- Problemet med tradisjonell medier er at man bare får penger tilbake og ikke data. Dermed lærer man ingenting om hvorfor ting blir en suksess, eller hvorfor de flopper. Men siden video er det som kommer til å vokse mest de neste årene utelukker vi ikke tanken helt. Vi må bare finne ut hvordan vi kan gjøre det til på Buzzfeedmåten, sier Peretti.

Buzzfeedsjefen får støtte i sine spådommer om videomediets vekst av Pete Cashmore, sjefen for en annen av de nye, amerikanske medieplattformene, Mashable. Han påpeker at i jakten på nye plattformer må de tradisjonelle mediene passe seg for å virke for polert og redigert.

- En av grunnene til at tjenester som Snapchat har blitt så store, og at Meerkat nå seiler opp som den nye yndlingen, er fordi folk gjerne vil dele og oppleve noe som er ekte. Den største feilen man da kan gjøre er å fremstå perfekt. Det tradisjonelle medienes store utfordring når de skal erobre dette formatet blir å tørre å være litt rufsete, mener Cashmore.

Kilde: Aftenposten

Inntektsfall og store kutt i Amedia

Amedias omsetning i 2014 ble dermed på totalt 4,7 milliarder kroner, en nedgang på 520 millioner kroner i forhold til 2013. Resultatet før skatt endte på minust 424 millioner kroner for 2014 som helhet.

- Turbulensen i mediebransjen fortsetter og utfordringene i annonsemarkedet vil vedvare også i 2015. Vårt arbeid med å tilpasse kostnadene i tråd med inntektsutviklingen videreføres, sier konsernsjef Are Stokstad i en kommentar.

Annonseinntektene falt 14,5 prosent på papir i fjerde kvartal, mens de digitale annonseinntektene økte med 13,3 prosent. Papir veier fortsatt mye tyngre, og summen ble derfor et samlet bortfall av annonseinntekter på vel 10 prosent mot samme kvartal i 2013.

Kilde: DN.no

Mener PFU er truet av NRs holdning

Carl-Erik Grimstad og Lottelise Folge skriver i et debattinnlegg i Journalisten:

Vi registrerer at Arne Jensen mener de to høyesterettsdommene i Schjenken-sakenog Kirurgi-saken er ”urovekkende”. Det er vi enige i. De er urovekkende fordi de samlet gir et inntrykk av at norsk presse er omtrentlig med faktasjekk og realitetsorientering.

Dommene er også urovekkende fordi de har avstedkommet reaksjoner fra Redaktørforeningens tidligere og nåværende ledelse som vi mener undervurderer betydningen av personvernet i pressen. Vi mener begge at dersom mediene ikke var blitt dømt i de to sakene, ville æresvernet langt på vei vært opphevet i norsk presse.

Noen av oss er avhengig av tillit og respekt i vår yrkesutøvelse og i våre private liv. Å sette altfor vide grenser for retten til å krenke enkeltmennesker, vil vi i realiteten utarme ytringskulturen vår. Vi hørte akkurat Einar Øverenget bruke ordet ”krenkingskompetanse” på P2’s Ekko. Det er et godt ord. Det ligger til journalistikkens tunge bør å ha rett til å krenke for å sette fingeren på samfunnsforhold som er skadelige, som unødvendig krenker andres interesser eller på andre måter ikke er ønsket i vår kultur.

Kilde: Journalisten.no

Ser VGs lineær-tv som en del av den totale pakka

Litt av hvert på VG-TV, noe som kanskje kan tilskrives at de eksperiimenterer med hva som "fungerer".

VGs og Aftonbladets tv-drift, inkludert VGs lineære satsing, belastet Schibsteds driftsregnskap med 100 millioner kroner i fjor. Det er kjent at VGTVs lineære sendinger, som startet opp i november, har et svært beskjedent publikum. På spørsmål om hvor stor tålmodighet konsernledelsen har med tv-prosjektene, svarer Ryssdal:

– Aftonbladet valgt å ikke sende tv direkte. Når vi ser de tallene VG leverer totalt, så er jeg veldig imponert over dem. VG gjør det veldig bra, uansett.

Konsernsjef Didrik Munch i Schibsted Norge ønsker ikke å si noe til Journalisten.no om eventuelle vurderinger av levetiden til VGs lineære tv-kanal.

- Det vi er ekstremt opptatt av når det gjelder VG, er utviklingen for levende bilder. Ting henger sammen. Det er en utrolig vekst på web-tv. Vi skulle selvfølgelig hatt flere seere på VGs lineær-tv, og det jobber vi med. Samtidig gir dette oss mye kompetanse og smitteeffekt til web-tv. Vi ser dette under ett.

Kilde: Journalisten.no via Digital fotografering

World Press Photo 2015

World Press Photo via Digital fotografering

Journalistikkutdanning – en practical joke?

I dag er alle norske journalistskoler 3-årige (man kan ta Master på 5). Alle er høyskoler eller universitet. Det stilles krav til akademia. Og det å kunne skrive en dyptgående, spennende bacheloroppgave ser jeg som en mulighet til å lage et riktig godt stykke journalistarbeid. I forkant må man da ha tilegnet seg evnen til å forstå sammenhengen mellom teori og praksis, og vitenskapsteori og metode er en forutsetning.

Men det er en fare for at akademikere med tunge titler som selv higer etter stadig penere titler, glemmer hvem høyskolen eller universitetet er til for. For journalistikk er først og fremst et håndverk, der nyhetsartikkelens struktur må sitte i ryggmargen og sjangerbevisstheten være god.

Det mediene vil ha er de som er et oppkomme av ideer, de som nysgjerrig undrer ”hvorfor det?”, de som strekker hånda i været og foreslår kilder, har pågangsmot nok til å oppsøke noen bak en dør, banke på, og som kan stille de uredde spørsmålene akkurat da. Både disse egenskapene, og hvor godt du skriver og hvor hurtig du jobber, krever trening, trening og atter trening. Jo mer du skriver, jo flinkere blir du. Og du lærer av å gjøre, ikke bare av å høre.

Kilde: Journalisten.no