Ifølge journalismen består samfunnet av tre grupper: makthavere, vanlige mennesker og journalister. Journalisten skal granske makthaverne og fungere som advokat og talerør for dem som ikke kommer til orde. «Journalismen bygger på en helt spesiell demokratioppfatning, som dreier seg om en særegen blanding av elitisme og populisme. Journalistens evne til å gjennomskue makthaverne blir avgjørende for demokratiet. Det verste som kan skje, er at makthaverne etterlates alene med det uskyldige folket. Derfor får ikke politikerne snakke direkte og uformidlet med borgerne, men det er nødvendig at journalisten griper inn, formidler, tolker og omtolker», skrev Tone Tufte Nedrestøl i masteroppgaven Kommentariatet fra 2010.
Vi vil trolig få flere kommentarer fremover, og mindre journalistisk fotarbeid og systematisering av informasjon. Kyrre Nakkim sa nemlig også til Vera Kvaal at en årsak til at NRK slipper til kommentatorene, er at det er så mange flater som skal fylles. Det gir bud om en ikke veldig fjern fremtid.
2013, omtrent. Etter at Schibsted har tvunget hestekuren sin på avisene Aftenposten, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad og kvittet seg med flere hundre medarbeidere, og A-pressen har gjort det samme. Det er billigere å skrive kommentarer enn å gjøre journalistisk fotarbeid – selv om kommentatorene ofte er høyt gasjerte.
Kommentariatet utgjør på mange måter en trussel. For demokratiske verdier, men også for journalistikkens egne idealer. Derfor er dette en oppfordring om å gjenreise den journalistisk grunndisiplinen. Om å intervjue kilder og høre andres stemmer. En oppfordring om å skrive færre kommentarer.
Kilde: Morgenbladet via Tekst 2 null
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar