torsdag 26. mai 2016

Opphavsrettslig hjelp til de som trenger flaggbilde

Bergens Tidende skriver om Loddefjord idrettslag, som nylig fikk en regning på 5000 kroner. etter at de for et par år siden ville ønske medlemmne god 17. mai ved å legge ut en hilsen på nett ledsaget av et fint bilde med det norske flagget på.

Ifølge åndsverkloven har ikke Loddefjord IL særlig å stille opp med. De har nemlig brukt et bilde som de ikke hadde avklart rettighetene til.

Fotograf Martine Petra Hoel svarer BT via sin advokat, Sunniva Lange, på e-post:

«Å publisere et fotografi på et nettsted uten fotografens samtykke er i strid med åndsverklovens regler. Når fotografen heller ikke er kreditert utgjør dette i tillegg et brudd på fotografens ideelle rettigheter. Det økonomiske kravet fra fotografen utgjør rimelig vederlag for å benytte fotografiet slik det er gjort, og er i samsvar med alminnelige vederlagsnivåer.»

– Vi vil gjerne dele vår historie, og gjøre andre frivillige organisasjoner oppmerksom på at de må tenke seg om både to og tre ganger. Vi fant ikke selv eier av bildet da vi tok det i bruk, men det er det altså, og slikt kan det være med andre også. Det er jo nesten så vi lurer på om noen bevisst legger ut bildene sine uten å merke dem – for at de skal kunne få noe ut av det, sier Eivind Lie, leder i idrettslaget.

– Dette er jo i strid med åndsverksloven. Det samme gjelder dersom bildene skulle være funnet i et ukeblad, aviser eller et album. Den som har tatt bildene har rett på erstatning dersom du har brukt dem uten tillatelse, sier Nils E. Øy, tidligere generalsekretær for Norsk Redaktørforening, til BT.

Øy har et råd til alle som ønsker å bruke bilder de finner på nett:

– Ikke bruk bilder det ikke er gitt tillatelse til å bruke. Dette gjelder også personbilder, der skal også de som er fotografert gi sitt samtykke. Du kan kun forsyne deg av bilder der det står klart at man kan bruke dem fritt.

Så hva burde idrettslaget gjort?

De må gjrene google for å finne bilder, men pass på å søke etter bilder som tillater gjenbruk. Du finner mer om dette her.

Da kunne de funnet dette bildet tatt av L.C Nøttåsen. Bildet har en lisens som gjør at vi kan bruke det til hva vi vil, også endre det, forutsatt at vi krediterer fotografen.

Dermed kan jeg mekke til dette bildet, som herved doneres til bruk for idrettslag o.a, på basis av Nøttåsen sitt originale bilde:

Det er både lett å vanskelig på samme tid dette. På den ene siden er det ganske lett å finne gode illustrasjonsbilder, forutsatt at man søker etter bilder som er lagt ut med en fri lisens. En bør ha med seg et kritisk blikk, siden det jo kan hende at det ikke er fotografen som har lagt ut bildet. Men søker vi på denne måten så har vi i alle fall begynt på jobben i riktig ende.

I noen sammenhenger kan vi gjengi bildet som sitat (faksimile) slik BT har gjort, og som jeg igjen har gjort i toppen av denne saken.

Samme hvordan du snur og vender på det: du skal alltid kreditere fotografen.

Og, finner du bilder av personer som er gjenkjennbare: styr unna! Den som er avbildet har også rettigheter til get bilde, og det hjelper ikke om fotografen sier at det er ok at du bruker bildet. I utgangspunktet må du ha tillatelse fra den som er avbildet, i alle fall dersom det er snakk om et illustrasjonsbilde. I en nyhetssak kan det stille seg annerledes, dersom nyheten faktisk handler om den som er avbildet eller billdet er tatt på offentlig sted.


Via Dimag.no

mandag 21. mars 2016

Mediene må ta dataangrep på alvor

Schibsted-avisene Aftonbladet og Svenska Dagbladet, og Bonnier-avisene Expressen, Dagens Industri, Sydsvenskan og Helsingborgs Dagblad alle var nede i noen timer lørdag kveld, i det som beskrives som det mest samordnede DDoS-angrepet mot Sverige noensinne.



Det er foreløpig uklart hvem som sto bak angrepet, men ifølge svenske medier er en anonym Twitter-konto politiets heteste spor, ifølge Dagens Nyheter.



Direktør Torgeir Waterhouse i IKT-Norge forteller at et DDoS-angrep helt enkelt går ut på å generere så mye trafikk mot en nettside, at nettsiden ikke klarer å ta unna trafikken. Han mener også norske medier bør ta det som skjedde i Sverige med alvor.



– Det er lett å tenke seg at dette var en øvelse, en forberedelse til noe annet fra de som står baks side. Hvis det skjer noe i samfunnet vårt, så er din og min reaksjon å gå til mediene for å skaffe oss informasjon om hva man bør gjør. Men hvis man ikke kommer til, fordi mediene er nede etter et slik angrep, er det veldig alvorlig, sier Waterhouse, og fortsetter:



– Mediene, med de særfordelene de har i samfunnet, må ta dette på alvor. De må se på redundans og fallbackløsninger, mens myndighetene må vurdere tilsvarende. Vi kan aldri gardere oss helt mot slike angrep, men vi bør gjøre hva vi kan for å bli minst mulig skadelidende, sier Waterhouse.



Kilde: DN.no

lørdag 12. mars 2016

Årets bilde 2015


Veldig mye å få med seg her. Ikke minst fordi juryen begrunner sine avgjørelser ganske grundig. Slikt blir det mye å lære av.

I vår sammenheng er det kanskje spesielt alle videobidragene som er interessante, men det er mye å lære av stillbildebidragene også.


søndag 6. mars 2016

Europeiske medier overser sakene som angår Europa

En europeisk offentlighet som kan drøfte saker som er viktige på tvers av Europa, er så fraværende at den har blitt et eget forskningsfelt. I en tid hvor Europa møter utfordringer som ikke kan løses av et land alene, er dette igjen blitt et aktuelt tema. I denne studien har forskere analysert en mengde europeiske aviser, for å se hvordan en åpenbart viktig europeisk sak - krisen i Ukraina - har blitt dekket.

Viktige pan-europeiske nyhetssaker blir ofte oversett av Europas medier, ifølge ny forskning. En analyse av Ukraina-konfliktens dekning i 13 land avslører ny informasjon om barrierene som hindrer utviklingen av en Europeisk offentlighet. Det ble funnet vesentlige forskjeller mellom europeiske land.

Kilde: NRKbeta

torsdag 4. februar 2016

Hva gjør alle kuttene med kvaliteten på journalistikken?

I panelet sitter nyhetsredaktør Gard Steiro fra VG, nyhetsdirektør Alexandra Beverfjord fra NRK, leder Thomas Spence i Norsk Journalistlag og stortingspolitiker Sveinung Stensland fra Høyre.



Journalisten.no

TV2 publiserte forfalsket dronekrasj med fly

Selv etter så lang tid, klarte jaggu TV2 å presentere denne videoen som fakta på 21-nyhetene i går https://t.co/gaASebn7IQ @journalisten— Jarle H. Moe (@jarlehm) February 3, 2016
Innslaget Moe viser til handler om et nederlandsk firma som blant annet trener ørner til å snappe droner i lufta. I denne sammenhengen ble det vist et klipp av et påstått krasj mellom en drone og et fly. Den konkrete hendelsen har imidlertid aldri har skjedd. Og at det ble omtalt for mer enn et halvt år siden at filmen er falsk. Mashable og Mirror.co.uk rapporterte rett etter St. Hans at videoen er fabrikkert.



Nyhetsleder Arne Rovick i TV 2 i Bergen sier til Journalisten at deres redaksjon har begått en glipp. Han forteller at redaksjonen hadde hentet filmen fra en kilde de mener er pålitelig, og som er benyttet ved flere anledninger tidligere. Han forklarer at det ikke er snakk om YouTube eller nyhetsbyrået APTN.

Kilde: Journalisten.no

tirsdag 12. januar 2016

Nye publiseringsformer

NRKbeta har en sak om video i høydeformat. Vi diskuterer dette litt i fagstoffet.

Reportasjen «Bygda som sa nei» er en nettdokumentar der alt er tilpasset mobilskjermen som mange nekter å snu på siden. Det er ikke lenge siden vi lo litt av folk som filmet i høyde med mobilen. Men det er bare å innse: Folk liker å holde mobilen rett opp og ned. Vertikalt, ikke horisontalt.

Det var utgangspunktet da vi i NRK-redaksjonen Digital historiefortelling, i samarbeid med designere og utviklere. Vi ville at innholdet skulle fungere på mobil. Nei, stryk fungere. Vi ville at innholdet skulle være best på mobil.




Legg også merke til publiseringsløsningen. Dette minner en god del om Weblibri, et system vi har laget for å kunne publisere denne typen uttrykk på en enkel måte.

Jeg har benyttet Weblibri for å lage en liten egenpresentasjon (litt tung fil, så gi den litt tid til å laste). Tanken er å lage en tutorial som viser hvordan en legger inn innhold. Oppdaterer her straks denne er klar.



Det er imidlertid fullt mulig å lage seg en egen bruker på Weblibri.net og teste litt på egenhånd.Legg merke til at dere må linke til alle eksterne medieelemener. Legger dere inn en link som ikke fungerer vil systemet bokstavelig talt bli stående å "spinne". Jeg bruker Flickr for å lagre bilder og video – dette fungerer fint.

onsdag 6. januar 2016

PFU-statistikk 2015

Rekordmange klager, rekordmange fellelser – og rekordmange tekstreklamesaker. PFU mottok 500 klager på norske medier i 2015, det er 73 klager mer enn i 2014, da var det 427 klager. Mediene ble felt i 83 av totalt 142 saker som fikk full behandling. Flere medier er felt på VVP punkt 4.14 (samtidig imøtegåelse) i år enn i fjor, og vi er derfor tilbake til «normalen». NRK er den redaksjonen som topper statistikken over antall fellelser med seks brudd og fire kritikk (som er en mildere form for fellelse). Mediehuset Varden er nummer to med tre brudd og to kritikk.

Den detaljerte statistikken fremkommer i skjemaene bak, men her er noen viktige konklusjoner fra året som er gått: Pressens Faglige Utvalg mottok 500 klager på norske medier. Det er 73 flere enn i 2014.

PFU ga uttalelser i 142 saker, det vil si klager som ble fullt behandlet. I 2014 var tallet 131.

203 av klagene kvalifiserte ikke for full behandling og kunne derfor forenkles (det vil si at sekretariatet vurderer saken som ikke-brudd og innstiller på dette overfor utvalget). I 2014 var tallet 194.
Kilde: Presse.no

søndag 3. januar 2016

Tøft og vanskelig

Øyulf Hjertenes (36) rykket opp til sjefredaktørstilling i Bergens Tidende i høst, og måtte gi sine ansatte beskjeden om at mediehuset må kutte 50 millioner kroner.

– Fem år frem i tid: Har dere flere eller færre ansatte?
– Færre. Fordi inntektsgrunnlaget kommer til å være mindre i den digitale verden.

– Når forsvinner papiravisene?
– Det vil skje i to trinn. Jeg tror vi vil se overgangen til kun helgeutgaver i løpet av de neste to årene. For BT vil det være lenger frem i tid. Dersom vi fremskriver den utviklingen vi har i dag, så vil selv fem år frem i tid BT ha en papiravis, men på et eller annet tidspunkt tror jeg vi går over til en helgeavis.

– Er det noen gode nyheter i det hele tatt?
– Vi har i løpet av høsten fått tusenvis av nye digitalabonnenter og rundet 10.000 abonnenter digitalt. I løpet av 2015 har det blitt mulig å tro på at man kan bygge opp en digital abonnementsøkonomi i en eller annen form. Rundt halvparten av dem som har tegnet abonnement har aldri vært kunder i BT før, og heller aldri vært inne i papirsfæren.

Kilde: DN.no