onsdag 22. januar 2014

Interviewy, for faster transcription

Transcribing interviews can be time-consuming, but this new app aims to change all that with smart recording for faster transcription.

The key selling point for Interviewy is the ability to add TypeTags – a visual marker in the audio file – to flag up whenever your interviewee says something especially interesting.

Journalism.co.uk

søndag 19. januar 2014

Digitale media omsetter mer enn papiraviser

Tall fra Mediabyråforeningen viser at 20 prosent av annonsekronene i Norge ble brukt på Internett medier ifjor, mens kun 17 prosent av pengene ble brukt i dagspressen. For første gang er dermed  annonseomsetningen større for Internett media enn for papiraviser. Veksten i annonseinntekter på digitale plattformer skyldes i hovedsak rask økning i surfing via mobile enheter og bruk av web-tv.

TV er fortsatt den desidert største annonsekanalen målt i kroner, med en markedsandel på rundt 40%. En andel som har holdt seg stabil i flere år. Vekstvinneren er imidlertid de digitale mediene som økte sin omsetning ifjor med nesten 30 prosent i året.

Mobil og web-tv økte omsetningen med henholdsvis 235 og 171 prosent.

Kilde: E24

torsdag 16. januar 2014

- Kildevernet er absolutt

Programdirektør Per Arne Kalbakk hadde redaktøransvaret da NRK som første nettsted kl. 16.45 fredag 3. februar 2012 offentliggjorde et bilde av Anders Behring Breivik i håndjern, like etter pågripelsen på Utøya. Han understreket at lekkasjer og kilder som trenger beskyttelse, er en vanlig del av hverdagen i alle mediehus.

- Det er en av pressens oppgaver å beskytte enkeltmennesker mot offentlige overgrep. Hvis pressen vet at en uskyldig kan bli straffet, burde man ikke da si at han ikke er kilden, ville aktor, statsadvokat Kristian Jarland vite.

- Å utelukke en kilde, er det samme som å peke på andre mulige kilder, sa Kalbakk, som likevel mente at dette er noe som kunne vurderes ved grov kriminalitet som drap.

-Kildevernet er absolutt. Og også lovgiver mener at kildevernet er viktig for demokratiet. Og du får aldri en pressemann til å avkrefte en kilde. Han ville i tilfelle være ferdig i norsk presse. Og hvis jeg hadde vært sjefen hans, ville jeg ha gitt ham sparken, sa tidligere generalsekretær Rolf Øvrum. Han mente at både politi og dommere i saken mot Sigurd Klomsæt har trukket feilaktige slutninger basert på rykter og myter om hvordan norsk presse arbeider.

Kilde: Aftenposten

mandag 13. januar 2014

Aftenposten-redaktør: - De yngste er ofte mer kompetente

Sjefredaktør i Aftenposten Espen Egil Hansen roser NHO for valg av temaet læring og kompetanseheving.

- De yngste ansatte har ofte høyere kompetanse enn de eldre. Det er en stor utfordring for ledelsen og for hele bransjen, sier Hansen til E24.

Temaet han nevner, er svært betent ikke minst i norske medier hvor man grovt forklart ikke har midler til å ansatte nye medarbeidere før de eldre har takket av. Dermed har det vært flere sluttpakkerunder de siste årene.

- Så lenge man klarer å dele kompetansen til de yngre og de eldre har selvinnsikt til å ta den i mot. Det er gjerne blant yngre at selvsinnsikten kan være sviktende, sier Johan H. Andresen (52), eier investeringselskapet Ferd.

Kilde: E24

tirsdag 7. januar 2014

Er det håp for personvernet i IT-alderen?

I fagstoffet skriver vi litt om Digitalt kildevern, en som vi i høy grad må være oppmerksomme på. Eirik Newth har skrevet et innlegg som er relevant for disse problemstillingene, i Vox Publica. Bakgrunnen er dels Snowden-saken og NSAs overvåkning av nettet:

Det mest slå­ende når jeg ser til­bake på mine sam­ta­ler denne høs­ten er hvor lite over­ras­ket alle er. Hold­nin­gen jeg møtte var stort sett at dette var noe man hadde tatt for gitt. De siste tjue åre­nes tek­no­logi­re­vo­lu­sjo­ner — Inter­nett, den per­son­lige mobil­te­le­fo­nen, sosiale medier, data­lag­ring i nett­skyen — har alle sam­men gjort masse­over­våk­ning enklere.

Sponset innhold

Ida Aalen skriver om problemstillinger knyttet til blandingen mellom reklame og redaksjonelt innhold, en grenseoppgang som blir stadig mer uklar.

Tilhengerne fremstiller gjerne innholdsmarkedsføring i kontrast til tradisjonelle reklameformater som tv-reklame og displayannonser. Mantraet er at man skal gi kundene innhold de liker, i stedet for å avbryte dem.

I den nyutgitte boka «Suksess med egne medier» hevder Øystein Bonvik og Aina Lemoen Lunde at det at vi visstnok stoler mer på informasjon fra bedrifter enn før er en naturlig effekt av at «kravene til åpenhet og etterrettelighet [¿] har gjort det vanskeligere for en organisasjon å slippe unna med propagandalignende informasjon. I en verden hvor Gud og hvermann er en potensiell gravejournalist, er det vanskelig, ja nærmest umulig å bruke egne medier til å spre åpenlyse usannheter og unøyaktigheter». 


fredag 3. januar 2014

Et journalistisk nyttårsforsett

Bjørn Vatne i Sunnmørsposten:

Mens vi har blitt mer og mer strømlinjeformede og effektive, har nisjemagasiner, blogger og sosiale medier tatt den posisjonen jeg og mange med meg egentlig ønsket meg da vi gikk inn i journalistikken: Den uten tomme verdier.

Jeg frykter nå at jeg har gjort min arbeidsgiver en bjørnetjeneste. At flinkheten har handlet mer om form enn om innhold, at den har fortrengt noe annet,...
/../
Slik kan det vel strengt tatt ikke fortsette.
/../