Kvalitetsbegrepet i journalistikken er utfordrende. Vurdering av hva som er god og dårlig journalistikk avhenger av hvilket medie– og aktørperspektiv man anlegger, hvilket verdisyn man legger til grunn, og hvilket interesseperspektiv man har. /../ De fleste forsøkene på å definere kvalitet kommer fra den første sfæren, fra medieteoretikerne, mens fagets praktikere er mer forbeholdne med å knesette faste kvalitetsidealer. Det ligger ikke i fagets natur å dyrke autorative påbud hverken om hva journalistikk er eller hvordan den skal utøves. Den redaksjonelle praksis er kjennetegnet av en underforstått kvalitetsforståelse. Det finnes få allmenne og etterprøvbare kriterier for å vurdere godt og dårlig håndverk. Samtidig er profesjonens kvalitetsforståelse helt sentral når vi diskuterer utviklingstrekkene på mediemarkedet og konsekvensene for journalistikken.
Forholdet mellom hva journalistene vurderer som kvalitativt bra og hva brukerne opplever som bra er en av de viktigste og mest klargjørende distinksjonene når man nærmer seg kvalitetsbegrepet i journalistikken. Det er også et av de mest kontroversielle – for hva hvis publikum ikke vil ha det innholdet journalistene mener er bra og viktig? Hvem er egentlig berettiget til å felle kvalitetsdom over det journalistiske produktet — produsenten eller konsumenten? Og hvilke kvalitetskrav skal veilede journalistenes arbeid?
Kilde: Vox Publica
Denne teksten er hentet fra en rapport utgitt av Fritt Ord (pdf) i mai 2013.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar