9 bud for journalister

Morten Møller Warmedal og Guri Hjeltnes skriver om hvordan journalister må fornye seg og definere sin plass. De lister opp ni punkter om undersøkende journalistikk i fremtiden.

1. Den økonomiske krisen:
   Inntil det foreligger bærekraftige modeller for betaling av tungt journalistisk innhold på nettet, finnes det ikke tilstrekkelig filantropisk og ideell kapital til å veie opp for nedgangen. Dette setter kvalitetsjournalistikken er under press.
   
2. Sosiale mediers fremvekst:
   De sosiale mediene utfordrer journalistikken på flere områder, men er (ennå) ikke i nærheten av å erstatte den grundige undersøkende journalistikken.
   
3. Publikum involveres:
   Publikum korrigerer, utfyller og medproduserer gravende innhold i nye samarbeidskonstellasjoner, bl.a. gjennom såkalt «crowdsourcing».
   
4. Digital kildeforståelse avgjørende:
   Morgendagens gravende journalist må være ekspert på å navigere i det digitale universet. På dette området foregår det nå et generasjonsskifte i norske medier.
   
5. Samarbeid nødvendig:
   Økende kompleksitet og påfølgende spesialisering i arbeidsoppgaver i redaksjonene. Åtte av ti Skup-priser det siste tiåret er vunnet av team som jobber sammen.
   
6. Etikk enda viktigere:
   Den undersøkende journalistikken kan ikke leve med en tillitskrise hvor fellelser i Pressens faglige utvalg (PFU) og omfattende debatter om metode, kampanjejournalistikk og mediedrev kommer i veien for de vesentlige avsløringene.
   
7. Økende motstand:
   Teknikkene for å manipulere mediene florerer og øker i omfang. Mottiltakene er økt bevissthet, bedre utdanning og opprettholdelse av store uavhengige redaksjoner som har integritet og styrke.
   
8. Må forklare bedre:
   Den undersøkende journalistikken må bli bedre til å analysere, forklare og avdekke kompliserte samfunnsspørsmål som er relevante for folks hverdag.
   
9. Fortellerteknikk:
   I kampen om oppmerksomheten må gravende journalister, i tillegg til grundig metodebruk, være blant de beste historiefortellerne - både i lineær og ikke-lineær formidling.

Kilde: BI