PFU vil ha bedre sitatskikk

Den norske tradisjonen med å sette talestrek foran omtrentlige og gjerne pyntede utsagn må vike for en mer presis gjengivelse av det intervjuobjektene vitterlig sier. Det har Pressens faglige utvalg (PFU), med Alf Bjarne Johnsen i spissen, bestemt.

I et intervju med Journalisten tidligere denne uka varsler Johnsen en langt strengere praksis fra PFUs side, og det vil norske redaksjoner måtte forholde seg til for å unngå å bli felt. NRKs ledelse bestemte seg raskt for å følge opp de nye signalene fra PFU.

• Les intervjuet med PFU-lederen her

Kilde: Journalisten.no

Nettrekord for NRK-drama

«Unge lovende» er tidenes nettsuksess for NRK, og fungerer slik de håpet da serien ble lagt ut på nett-TV i forkant av at den ble vist på vanlig TV. Tallene så langt viser et snitt på 170 000 seere.

– Vi lever i en tid hvor unge mennesker ser mindre drama på vanlig TV. Tallene for «Unge lovende» viser at to av tre seere på nett er under 40 år. Samtidig viser seertallene for vanlig TV at det er de eldre seergruppene som har sett «Unge lovende» lineært, sier analysesjef i NRK, Kristian Tolonen til VG.

– Det vi også ser er at seingen på nett-TV øker i forbindelse med visning på vanlig TV. Det kan virke som om folk får seg en liten påminnelse, sier Tolonen.

Kilde: VG

– Fremtidens nyhetsformidling skjer på YouTube

Fremtidens nyhetsformidling skjer på YouTube, mener australske Derek Muller. Han har over 3 millioner abonnenter på sin YouTube-kanal Veritasium, med vitenskap som gjennomgående tema.




Muller mener videokanalene på YouTube er mindre polert, men mer rikholdige enn tradisjonelle TV-kanaler.

– Dette er en annen modell, og jeg mener den ikke er mindre verdifull. Den er mer detaljert og går mer i dybden, sier Muller og viser til The Young Turks og Vice News som eksempler på kanaler som bringer nyheter til de unge.

Kilde: DN.no via Digital  fotografering

The Interrotron

By shooting through a simple two-way mirror with a video monitor mounted under the camera lens, Morris can film his subject and make eye contact with him/her from the exact same angle. But that's only half of it. The real genius of the Interrotron is that it's a two-way street: the same mechanism gives the interviewee continuous eye contact with Morris, as well. No hiding behind a monitor while lobbing awkward questions for this director; Morris, who's known to interview people for literally dozens of hours, doesn't fake the intimacy you see on camera. It's the real outcome of an intensely human process — and the Interrotron's subtle design genius humanizes the filmmaking process enough to break down the subject's emotional barriers.

Errol Morris's Secret Weapon for Unsettling Interviews: The Interrotron

Redaktørenes 10 råd om innholds-markedsføring

1. Husk at det skal være åpenbart for den alminnelige leser hva som er kommersielt innhold og hva som er redaksjonelt innhold. Det viktigste er kanskje ikke om publikum umiddelbart oppfatter hva slags kommersielt innhold det er snakk om, men at det ikke er journalistikk
   
2. Sørg for at redaksjonelt og kommersielt innhold visuelt skiller seg fra hverandre i din publikasjon/ditt produkt.
   
3. Bruk ord som ditt eget publikum må forventes å forstå. «Reklame» og «annonser» er ord som ofte vil være gjenkjennelig for publikum, men også andre ord kan brukes. Dette vil kunne variere fra medium til medium.
   
4. Dersom det er nødvendig å merke annonser, så er det samtidig et tegn på at det er fare for forveksling. I så fall må merkingen være tydelig, dersom den skal ha noen hensikt.
   
5. Sørg for at merkingen følger det kommersielle innholdet, slik at publikum aldri er i tvil om at man ikke står overfor journalistisk materiale.
   
6. Vær forsiktig med bruken av begrepet ”sponsing”, dersom kommersielle aktører har innflytelse på hva som skal publiseres og hvordan det skal utformes. Sponsing er også en form for ”lovlig” finansiering av visse typer vanlig redaksjonelt innhold.
   
7. Ikke kall reklame for journalistikk. ”Reklamejournalistikk” er et eksempel på det britene kaller ”a contradiction in terms”.
   
8. Organiser mediehuset slik at all produksjon av betalt innhold (reklame og markedsføring) skjer adskilt fra redaksjonen – slik det alltid har vært.
   
9. Unngå å bruke de klassiske journalistiske stillingsbetegnelsene ”journalist” og ”redaktør” på funksjoner som jobber med kommersielt innhold. Tenk også over om det er andre titler som kan skape forvirring hos utenforstående.
   
10.  Hold den etiske debatten levende. Lag gode interne rutiner for å skille mellom journalistikk og reklame.

Les hele veilederen i sin foreløpige form her.

Via Journalisten.no

Bli din egen spindoktor

Pressen kan ikke selv kontrollere hvem som deler deres saker på sosiale medier. Man kan ikke avstå fra å avdekke asylsøkere med tvilsomme motiver bare fordi man vet dette vil glede mennesker med et annet politisk syn enn man har selv. Man kan ikke fortie vold og sjikane mot minoriteter bare fordi dette vil oppmuntre enkeltpersoner til å trekke upresise slutninger om flertallsbefolkningen.

Men det finnes en fare for å bli manipulert, for å formidle fortellinger som er blitt konstruert av noen med en bestemt agenda. På sosiale medier ser man dette klart, der sitater løsrives ut av sin sammenheng og man lenker til tvilsomme kilder. Énkildesaker i seriøse medier kan fyre opp under slik målrettet desinformasjon.
/../
Dette er den gode fortellingens forbannelse, kan den formuleres kjapt og morsomt og med en klar moral, kan den få enorm gjennomslagskraft. Og den kan kokes sammen av hvem som helst.

Kilde: DN.no

VGs svar på «Serial»

«Uløst» er navnet på VGs nye podcast, som i tillegg til å være den største podcast-satsingen fra mediehuset, også bryter ny grunn ved å være et journalistisk samarbeid mellom VG og produksjonsselskapet Rubicon. Sist episode hadde 140.000 lyttere.

Gjennom seks episoder skal krimreporter i VG, Tor-Erling Thømt Ruud, lose lytterne gjennom en av norgeshistoriens mest kjente drapsgåter, Birgitte Tengs-saken. Formatet er ikke helt ulikt den amerikanske suksessen «Serial», som var den første podcasten som for alvor brøt gjennom mediestøyen i fjor

Kilde: Kampanje

Ønsker bedre kreditering og inntektsfordeling

– Den journalistiske ambisjonen er å tilby publikum en unik innholdsbredde og være først med hele bildet. Dette innebærer at vi også produserer og publiserer nyhetssaker basert på innhold fra andre mediehus. Når vi gjør dette, skal vi være varsomme med omfanget av sitering, og rause med kreditering. NRK kan på denne måten bidra til å løfte kritisk og undersøkende journalistikk fra ulike samfunnsområder ut til et større publikum. Dette er et gode både for publikum og for mangfoldet av mediehus, står det i NRKs nye retningslinjer for sitering og kreditering i nyhets- og aktualitetsproduksjonen.

– Det er prisverdig at NRK har tatt problemstillingen inn over seg og gjør noe med det. Sitering blir ofte så omfattende at det ikke er nødvendig for leseren å gå til originalkilden. Nyheten i seg selv er ikke beskyttet av åndsverksloven, men det må finnes en løsning som forhindrer at den som bringer frem andres journalistikk tjener alle pengene, mens originalkilden må ta kostnadene. Journalister bør være pliktige i å bringe trafikk til den kilden de siterer,  sier generalsekretær i Landslaget for lokalaviser Rune Hetland.

Kilde: DN.no

Høring om fremtidens allmenkringkasting

Familie- og kulturkomiteen arrangerer høring om regjeringens stortingsmelding «Open og opplyst», om allmennkringkasting og mediemangfold. Høringen kommer i det mange av de kommersielt finansierte mediene opplever svært krevende tider. Onsdag ble det kjent at Dagbladet skal kutte inntil 65 årsverk. VG skal også kutte kostnader, i likhet med Bergens Tidende.

Mens de kommersielle mediebedriftene henter inntektene sine fra annonsemarkedet og fra lesere og brukere gjennom abonnement og løssalg, mottar NRK fem milliarder kroner i lisensinntekter årlig. NRKs kommersielle konkurrenter har lenget murret over at politikerne ikke gjør noe med NRKs økonomi i en situasjon der konkurrentene sliter.

I England har politikerne allerede begynt å sage løs på BBC. Ifølge The Guardian skal BBC spare rundt 1,9 milliarder kroner (150 millioner pund).

Kilde: DN.no

Nye reduksjoner i Dagbladet

De ansatte i Aller Media ble informert om kuttplanene på et allmøte på Hasle i Oslo onsdag ettermiddag. Totalt skal konsernet spare inn 110 millioner kroner, og til sammen skal opp mot 65 årsverk kuttes, skriver Medier24.com.

Det er ikke lenge siden Dagbladets hovedkonkurrent i løssalgsmarkedet, VG, kunngjorde at det også skal kuttes der. Også Bergens Tidende skal redusere antall årsverk kraftig.

Bakgrunnen for kuttene i avisbransjen er kraftig opplagsfall gjennom en årrekke, sterkt fallende annonseinntekter på papir og digitalinntekter som ikke kan erstatte sammenbruddet i den «analoge» avisøkonomien.

Kilde: DN.no

Norske medier med tommel opp for Facebooks Instant Articles

Det svenske bransjebladet Dagens Media skriver at Facebooks Instant Articles om litt skal lanseres i Sverige. Først ut er trolig de to svenske tabloidene Aftonbladet og Expressen.

Nyhetsredaktør Gard Steiro i VG sier til Journalisten at de ikke er i dialog med Facebook, men følger tett med på det som skjer i Sverige gjennom blant annet søsteravisen Aftonbladet.

Han beskriver diskusjonene som kompliserte. Facebook er blitt en viktig distribusjonskanal for VG. Det samme er Snapchat og Instagram. Men disse må forstås og brukes riktig.

Digitalredaktør Jan Thoresen i Aller Media sier at offsite publishing kommer og mener det ikke er noen tvil om at det blir mer av at mediene må publisere innhold på andre plattformer enn sine egne.

Thoresen viser til en artikkel i News Whip som forteller Instant Articles blir delt tre ganger så mye som ordinære nettartikler.

Både Google med sin Accelerated Mobile Pages og Twitters Moment legger til rette for at medier skal publisere innhold på deres plattformer.

Kilde: Journalisten.no

Schibsted Future Report

I sin Future Report samler og analyserer Schibsted kunnskap om utviklingen på en rekke områder – fra betalingsløsninger, til publikums vaner når det gjelder bruken av ulike typer medieinnhold.

Rapporten er rett og slett Schibsteds måte å kikke inn i krystallkulen for å se hva som kommer til å forandre hverdagen vår - og Schibsteds.

Kilde: DN.no

Håndholdt video i 4K med gimbal fra DJI

Stabile videobilder kan ofte være en utfordring, og det eneste som virkelig duger er mekanisk stabilisering. DJI er mest kjent for sine kameradroner, men nå lanserer de ev avlegger i form av «Osmo»: en liten 4K-rigg som skal gi stabil video i 4K. Dette er et kamera montert på en tre-aksers gimbal, Kameraet takler en 4K med en bildefrekvens på 30 bilder per sekund, og full HD-oppløsning på 1920 x 1080 piksler med maksimalt 120 bilder per sekund. Stillbilder tas med en maksimal størrelse på 12 megapiksler.

Om bildekvalitetten er god tror jeg vi her ser en aldri så liten gamechanger i actionkamera-markedet.

Osmo er modulært og kompatibelt med DJIs egne Zenmuse-kameraer. Håndtaket med stabilisatorløsningen kan dermed kjøpes separat. Håndtaket har også et eget feste til en medfølgende mobiltelefon-holderen. Denne kan benyttes som skjerm. Du kan også hekte på annet pereferiutstyr, som sykkelfeste, tripod eller forlengelsesarm.

Håndtaket har innebygget stereo-mikrofon og heldigvis også en 3,5 millimeters audio-jack.

Personvernavtale mellom USA og EU erklært ugyldig

Safe Harbour-avtalen, som gjør at amerikanske selskaper kan overføre personinformasjon fra EU til USA, ble i dag erklært ugyldig av EU-domstolen. Dette er godt nytt både for norske forbrukere og selskaper.

Etter Snowden-avsløringene gikk den østerrikske personvernforkjemperen Max Schrems rettens vei for å få erklært amerikansk overvåking som et brudd på europeisk lovgivning. Saken gikk gjennom rettssystemet og helt opp til EU-domstolen.

Schrems-saken handler i utgangspunktet om overvåking fra amerikanske myndigheter, men dommen har større implikasjoner.

Betalingsvillighet for nyheter

En ny undersøkelse gjort av American Press Institute og Associated Press-NORC Center konkluderer med at 40% av unge amerikanere er vili til å betale for nyheter. Ifølge nyhetsbyrået Associated Press, som har sett nærmere på undersøkelsen, bruker også ytterligere 13 prosent av den unge målgruppen noen andre sitt abonnement for å lese nyheter.

Løsningen for mediebedrifter fremover kan dermed være å se på hvordan det går an å produsere nyhetsstoff, som gjør at flere i denne målgruppen også er villig til å betale.

Kilde: DN.no

Farvel til kildevernet...

Redaktører og journalister elsker å snakke om hvor høyt vi holder kildevernet. «Vi går mye heller i fengsel, enn å avsløre kildene våre», sier vi. Kildevernet er det mest hellige symbol på vår yrkesstolthet. Samtidig blåser vi identiteten til våre kilder over en lav sko – hver dag. Ingen bryr seg.

Tull, sier du. Du tar da forhåndsregler, sier du. Du makulerer sensitive dokument og snakker ikke til en levende sjel om kildene dine. Javel, sier jeg. Vis meg da hvordan du jobber i det daglige. Vis meg hvordan du sender e-post, hvordan du innhenter informasjon på nett. Hvor er den offentlige PGP-nøkkelen din? Bruker du Tails fra DVD eller minnebrikke? Vis meg hvordan du behandler og lagrer data, og bruker telefonen din.

Om noen vil avsløre kildene dine: Tror du virkelig det er så vanskelig? Og like viktig: Hvem skal egentlig den norske Edward Snowden tipse, om han eller hun ønsker å kontakte en journalist i Norge? Deg?

Kilde: Helt Digital

Nasjonalt dokumentarseminar - BIFF 2015

De av dere som har anledning til å ta turen til Bergen vil trolig ha glede av å få med dere Nasjonalt dokumentarseminar, som arrangeres for 7. gang under årets BIFF. Årets tema er virtuell virkelighet og interaktivitet. Vi tar for oss de enorme mulighetene som finnes innen digital historiefortelling presentert gjennom VR-briller, 360-gradersfilm og interaktive nettsider.

Seminaret knyttes opp mot BIFF Expanded, og de 12 prosjektene i crossover-segmentet som kan oppleves på Visningsrommet USF og på Rom 8 i Vaskerelven. Vi får besøk av tre digitale pionerer - Thomas Wallner, Phil Harper og Mark Atkin som skal holde en tredelt masterclass om et felt i rivende utvikling.

Seminardag 2 - Masterclass: Get the message out kan du lese mer om her - gratis og åpent for alle.

Mannen bak Popcorn Time

Federico Abad er mannen som skapte Popcorn Time, pirattjenesten som har fått filmindustrien i Hollywood til å skjelve. DN møtte mannen som hittil har valgt å være anonym i hjembyen Buenos Aires

- En sofistikert form for tekstreklame

Dagens næringsliv, som jo selv gikk på en skikkelig presseetisk blemme for litt siden, er igjen ute å kritiserer kvinnemagasiner. Denne gangen KK. I og for seg betimelig, men likevel en smule hult:

- Når intervjuobjektet uten motforestillinger får snakke fordelaktig om det hun selv, som i dette tilfellet, er betalt for å reklamere for, og produsenten sponser reisen, så er det helt naturlig at det stilles spørsmål ved om dette er reklame, eller journalistikk, sier generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund. Hun peker på at de nye reglene i Vær Varsom-plakaten sier at direkte utgifter til journalistisk virksomhet som hovedregel skal dekkes av redaksjonen selv.

- Men, hvis redaksjonen er sponset, skal publikum gjøres tydelig oppmerksom på hva utenforstående har betalt for. Det er ikke nødvendigvis et brudd med de etiske reglene at noe er sponset, men leseren skal altså raskt gjøres klar over det. Regelen sier at det skal være tydelig. Hvis jeg skal være litt spydig, vil jeg si at hvis KK mener denne merkingen er tydelig så burde de kanskje legge mer av den redaksjonelle teksten på høykant i bretten, slik det er gjort her.

Løken Stavrum peker på at det ikke er fritt frem selv når artikkelen er merket som sponset. Da skal redaksjoner nemlig være ekstra på vakt for at den som helt eller delvis har sponset det journalistiske verket ikke skal påvirke innholdet. I motsatt fall vil det defineres som reklame.

Kilde: DN.no

Innholdet som bedrifter deler i sosiale medier er for dårlig

De største selskapene er flinke til å bruke sosiale medier, skrev DN i helgen. Karl Oscar Strøm i Nordnet peker på at sosiale medier er en god kanal for å kommunisere med kunder, samarbeidspartnere, media og andre interessenter.

- Tilstedeværelse i sosiale medier er etter vår mening en nødvendighet i dagens åpne samfunn der en betydelig andel av kommunikasjonen finner sted over slike plattformer. I Nordnet er både selskapet selv og flere talspersoner aktive brukere av disse plattformene. Sosiale medier er kommet for å bli - og det vil bare bli viktigere og viktigere å være til stede her, sa Strøm.

Man må imidlertid produsere innhold som engasjerer - både i og utenfor arbeidstid. I en undersøkelse sier over halvparten av norske beslutningstakere at de er mest mottakelige for bedriftsrelatert informasjon i sosiale medier på ettermiddagen og kvelden. 1 av 3 har heller ikke tilgang til å bruke sosiale medier i arbeidstiden.

Kilde: DN.no

– Det første eksemplet på politisk content marketing i Norge

Arbeiderpartiet har latt seg intervjue i flere artikler publisert som «sponset innhold» i Nordlys.

– Det er det første eksemplet jeg har sett på politisk content marketing i Norge, sier politisk kommentator i VG.

I to lange nettartikler på Nordlys blir lokale Arbeiderpartiet-politikere intervjuet under tittelen sponset innhold.

I artikkelen med ordførerkandidat Jarle Aarbakke, som ble publisert i april og i intervjuet med byrådslederkandidat Kristin Røymo som ble publisert onsdag, forteller de lokale partitoppene om seg selv og sine politiske visjoner.

 

Kilde: DN.no

Politisk reklame eller kun informasjon?

Rolleblanding, etisk tvilsomt og propaganda er noen av karakteristikkene etter at Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) har fått laget en egen film for å fortelle om regjeringens arbeid. «En av de tingene som er mest frustrerende som politiker, det er at mediene veldig ofte er opptatt av å finne de negative vinklingene på sakene. Derfor har vi laget en egen film som skal fokusere på hva regjeringen mener er viktig for å sikre din trygghet», sier Anundsen i starten av filmen.

Tidligere ville en politiker benyttet tilgjengelige kanaler for å "plante" en sak i pressen, gjerne i form av et eksklusivt intervju, et "hjemme hos"-besøk eller lignende. Her kjører de imidlertid rundt hele greia og legger et halvtimes program ut på Regjeringens nettsider.

Min første tanke var som journalist og forfatter Kjetil Stormark sier til Dagbladet: det er «noe nordkoreansk» over filmen. Vår store leder er ute å inspiserer troppene, og finner at alt er i sin skjønneste orden. Også generalsekretær i Norsk Presseforbund, Kjersti Løken Stavrum, er anturlig nok kritisk.

– Dette er propaganda. Det er en ren skrytevideo, sier Stavrum til VG.

– Dette er ikke i tråd med norske tradisjoner, og gir politiske assosiasjoner til forholdene i Nord-Korea. Her har vi en statsråd som går rundt og stiller ledende spørsmål til sine lojale undersåtter. Han vet at han får gode svar, sier Per Lægreid, professor i statsvitenskap, til Aftenposten.

Samtidig kan en ikke fri seg fra at fenomenet er ganske interessant. Riktignok plasserer publiseringen på Regjeringens nettsider dette i et ganske uryddig landskap, særlig fordi det åpenbart er snakk om politisk reklame som ikke ville vært tillatt sent på f eks fjernsyn. På den annen side viser det en vilje til å ta de audiovisuelle mediene i bruk på måter som vi ikke har sett tidligere. Det er vanskelig å se dette som noe annet enn en direkte utfordring til pressen.

Se filmen «Trygghet i hverdagen»:

Redaktøren bør være den som tar straffen

Journalister i dag arbeider under ulike juridiske rammer, avhengig av hvilken medieplattform sakene deres publiseres på. Dersom saken – i 2015 - havner i en nettavis, finnes det ikke noe objektiv redaktøransvar. I lovverket gjelder dette ansvaret kun for journalistikk på papir og i kringkasting. I presseetikken er derimot redaktøransvaret teknologinøytralt.

Norsk Journalistlag (NJ) ønsker å fastslå at betingelsene for den profesjonelle journalistikken skal være de samme på alle plattformer der journalisters saker publiseres.

Redaktøren bør ha eneansvar, og være den som tar en eventuell straff for ulovlig publisering. Ettersom redaktøren gjennom mediefridomslova har en suveren styringsrett over hva som skal publiseres, bør han også ha et suverent ansvar for publiseringen.

Kilde: Journalisten.no

Grensen mellom inspirasjon og brudd på opphavsretten

Sitatretten er en avgrensning av opphavsretten som skal sikre ytringsfrihet, offentlig debatt og meningsutveksling.

Å sitere fra andres avisartikler er derfor som utgangspunkt tillatt etter opphavsretten, dersom visse vilkår er oppfylt; det må bare siteres i den utstrekning formålet betinger og i samsvar med god skikk.

At sitatene bare kan brukes så langt det er for å oppfylle formålet, legger begrensninger blant annet på omfanget av sitatene. Sitatet må brukes til å illustrere, utdype eller berike framstillingen i journalistens egen tekst, man kan derfor som utgangspunkt ikke gjengi en annens verk i sin helhet under dekke av sitatretten.

God skikk-vilkåret innebærer at sitatet ikke må settes i en sammenheng som er krenkende, det må være lojalt mot meningsinnholdet og sitatet må fremstå som et sitat, med angivelse av navn og kilde (kreditering). Opphavsrettens krav til god skikk samsvarer i all hovedsak med Vær Varsom-plakaten.

Kilde: Medier24.com

Når vaktbikkja svikter

Hans-Christian Vadseth, seniorrådgiver og partner i kommunikasjonsselskapet First House, vier pressen en betimelig visitt:

Det begynte med en masseplagierende journalist i DN. Siden har det vokst på seg.
/../
Tenk deg om noe lignende var avdekket innen en annen sektor av næringsliv eller samfunnsliv. At ikke bare én direktør ved et sykehus, men fem fremtredende ansatte ved fem forskjellige helseforetak, hadde pyntet på cv-ene sine. Eller at det ble avslørt at ikke bare én prest, men tre eller fire fra ulike trossamfunn, hadde besøkt strippeklubber på fritiden.

To ting hadde skjedd nesten umiddelbart. Først hadde kommentatorer slått fast at dette er en ukultur som gjennomsyrer ikke bare én enkelt virksomhet, men en hel sektor. Når så mange saker er avdekket på kort tid, hvor mange lignende saker finnes da? Enkelttilfellene ville blitt satt sammen til et større bilde, og elendigheten hadde blitt malt med bred pensel.

Det andre som ville skjedd, var kravet om konsekvens. Noen måtte tatt sin hatt eller sin håndveske og gått! Noe annet hadde, i medielogikken, vært vanskelig å tolerere.

Kilde:DN.no

Plagiat som metode

Samlet noen linker om den pågående plagiatsaken. Utbredt praksis dette, og kanskje ikke så overraskende. Kanskje kan vi trøste oss med at det var verre for noen tiår siden. Fordelen med nettet er tross alt at plagiat også blir lettere å avsløre

• Den keisame journalistikken 
• DN-plagiat:Jukset i DN speiler tradisjon
• Rolness anklager Journalistens redaktør for plagiat
• - DN er den store skurken her. Men det er lett å ofre Butenschøn, fordi han er en liten fisk
• Plagiat fra 2005 var tema da Butenschøn ble ansatt i DN. Men avisa ville «gi ham en sjanse til»
• Dagens Næringsliv finner stadig flere plagiater i arkivet. Nå fra Bloomberg, CBS og The New Yorker
• Omfattende sitatjuks og plagiat i lørdagens DN. Fiktive sitater hentet rett fra The New Yorker
• VG og BT:Ulik faktasjekk på ulike saker
• DNs virale nettsted driver med omfattende kopiering
• Djuve misliker praksisen i Bisbuzz

Behov for felles løsning for kvalitetsjournalistikk

Musikk- og filmbransjen har trolig vært i en enda dypere krise enn det mediebransjen har. De har gradvis forstått at dersom de skal sitte igjen med en bit av kaken er de nødt til å satse på streamingløsninger. Flere av mediehusene forsøker å gjøre det tilsvarende med ulike former for betalingsløsninger. Du kan for eksempel betale 65 kroner i måneden for VG Pluss, eller 59 kroner i måneden for Dagbladet Pluss.

Man kunne ha laget et attraktivt produkt folk var villige til å betale for

Sett det opp mot prisen kundene betaler for all musikken på Spotify (99 kroner/mnd) eller alle filmene og seriene på Netflix (79 kroner/mnd) så er det lett å se at du vanskelig skal klare å overtale den jevne kunde til å betale så mye for så få og ofte middelmådige artikler. Om man ønsker at folk skal betale burde mediehusene klare å samles rundt én felles betalingsløsning. Dette vil så klart ikke løse alle problemene mediebransjen står overfor. Formidlingen av sakene er vel så viktig.

Derfor er det vanskelig å forstå at med alle mulighetene som finnes for presentasjon av saker på nett, baserer man seg på et format hentet direkte fra papiravisene. Dette innebærer bilde over og tekst under. Hvorfor ikke satse på bedre og mer interaktive artikler som er skreddersydd for nettformatet? Det hender de store avisene tør å satse på dette, og disse artiklene får ofte mye større gjennomslagskraft, som Odin-saken i VG og Jannes historie i BT.

Det interessante er at en rekke aviser og magasiner i dag lager saker med minst like høy kvalititet. Problemet er at disse aktørene ikke satser på nettproduksjon. Morgenbladet, Klassekampen, Plot og DNs Lørdagsmagasin, for å nevne noen, lager gode saker, men som kun treffer en relativt liten del befolkningen. Om disse og resten av de seriøse aktørene i mediebransjen gikk sammen og satset på kvalitetsjournalistikk samlet på et sted, framfor fordummende kvantitetsjournalistikk spredd utover, kunne man ha laget et attraktivt produkt folk var villige til å betale for.

Om mediehusene forventer å spille en samfunnsrolle i framtiden er de nødt til å innse at ting er i endring. I stede for å peke på problemer burde det nå være på tide å finne løsninger.

Kilde: Journalisten.no

Journalister og tunnelsyn

Fra tid til annen kan en lure på om pressen fungerer etter prinsippet "ta mannen" og ikke debatten. Slik blir det jo personlige fortellinger av, men uten at noen av oss blir spesielt mye klokere.

Anki Gerhardsen, lektor i journalistikk ved Universitetet i Nordland, diskuterer problemet med utgangspunkt isaken om venstrepolitiker Sanna Sarromaas skolebesøk.

Journalister skal slåss for ytringsfrihet og ytringsrom. I stedet straffer de hardt og vilkårlig den som spontant stiller spørsmål ved gjeldende orden, særlig hvis gjeldende orden er solgt inn som godhet.

Det kunne vært naturlig å bruke notatet til en diskusjon om hvordan læringssvake barn har det i den norske skolen. I stedet blir det presset gjennom diskrimineringstesten, og ut kommer konturene av et ondt menneske som vil være slem mot en liten gutt.

Indirekte bereder pressen grunnen for strategene, diplomatene, nettverksbyggerne og tåkefyrstene.

Å rope ut et sint spørsmål på en papirlapp kan koste deg helsen og karrieren.

Kilde: Aftenposten

Facebook Instant Articles

Facebook lanserer i dag en ny tjeneste kalt Instant Articles – nyhetsartikler publisert rett på Facebooks plattform.

Les mer om tjenesten her.

Med seg på laget har Facebook fått ni store mediehus, blant dem The Guardian, New York Times, Spiegel og Buzzfeed.

– Det er der leserne er, de er for store til å ignorere, sier Vivian Schiller til New York Times, med henvisning til Facebook og deres 1,4 milliarder brukere.

Hun er en tidligere leder i NBC og setter ord på frykten nettavisene har for at leserne forlater dem til fordel for Facebook.

Kilde: DN.no

AftenpostenTV vant Gullruten med «Sweatshop»

«Sweatshop» stakk av med prisen for beste reality. AftenpostenTV ble med det første Gullrute-vinner som ikke er en tradisjonell TV-kanal.

Dokumentarserien Sweatshop følger tre norske ungdommer som får prøve seg som arbeidere på en tekstilfabrikk i Kambodsja.

Serien, som ble sendt på AftenpostenTV våren 2014, fikk mange visninger internasjonalt etter at regissør Joakim Kleven ble intervjuet av belgiske Elle.

Sjefredaktør Espen Egil Hansen er strålende fornøyd med at Aftenposten som første avis har vunnet en dokumentarpris.

- Dette er et lite stykke mediehistorie fordi det er første gang Gullruten går til noen utenfor den tradisjonelle TV-bransjen. I Aftenposten er vi selvsagt stolte nå over at prisen går til Aftenposten-TV, sier sjefredaktør Espen Egil Hansen.

Kilde: Aftenposten

Norsk mediebarometer

Det har vært en nedgang i lesing av trykte aviser blant personer i alderen fra 9 til 79 år fra 2013 til 2014. I 2014 leste 49 prosent av befolkningen én eller flere trykte aviser en gjennomsnittsdag, mot 51 prosent ett år tidligere. Nedgangen er ikke statistisk signifikant, men den føyer seg inn i en utvikling som har pågått lenge (se figur 1). I 1997 var andelen papiravislesere på 84 prosent. Stadig flere leser til gjengjeld avisenes Internettsider. Nettavisene har nå definitivt gått forbi de trykte avisene i popularitet. Leserandelen en gjennomsnittsdag var 54 prosent i 2014.

Økt tid på Internett
Andelen som bruker Internett i løpet av en dag har økt mye de seinere åra og det har også vært en viss økning siste år. Mens andelen var på 85 prosent i 2013, økte den til 88 prosent i 2014. Tiden vi bruker på Internett har også økt, fra 112 minutter i 2013 til 120 minutter i 2014. Aldri før har befolkningen brukt så mye tid i gjennomsnitt på Internett per dag. Økningen gjelder bare menn, men for alle aldersgrupper unntatt de yngste. Det er 16-24-åringer som er det ivrigste brukerne, med 3 timer og 24 minutter per døgn.

Stabil andel TV-seere siste to år
Andelen som ser på TV en gjennomsnittsdag, det vil si sendingene fra de ulike kanalene, har i mange år holdt seg nokså stabil, på i overkant av 80 prosent. De seinere åra har det imidlertid vært en nedgang. De siste to åra har andelen holdt seg stabil, det vil si at den var på 74 prosent både i 2013 og 2014. Det har likevel vært en nedgang blant barn og unge. TV-seing via Internett, det vil si at man ser på TV-programmer som vises på Internett samtidig som de vises i de ordinære TV-sendingene, er foreløpig ingen reell konkurrent til vanlig TV-seing. Mens 72 prosent så TV-sendingene på vanlig TV, var det 3 prosent som så sendingene på Internett. Tiden vi ser på TV har ikke endret seg siste år. Både i 2013 og i 2014 var gjennomsnittlig TV-seing per dag på 132 minutter, men i forhold til tidligere år har det vært en nedgang i TV-seingen.

Flere strømmer videoer
Andelen som bruker videomedier per døgn har tidligere endret seg lite. Etter at betalte strømmetjenester via Internett har kommet med i undersøkelsen fra 2012, som for eksempel Netflix, har brukerandelen av videomedier økt. I 2013 var andelen på 15 prosent. Den økte til 22 prosent i 2014. Hele 60 prosent av disse strømmet betalte videofiler. I aldersgruppen 16-24 år var andelen over 80 prosent.

Tre av fire leser trykte aviser ukentlig
I løpet av en gjennomsnittlig uke i 2014 hadde 73 prosent lest en trykt avis, og 84 prosent hadde hørt på radio. 5 prosent hadde lest en elektronisk bok. 44 prosent hadde lest en trykt bok, og 94 prosent hadde vært innom Internett. Disse andelene er nokså forskjellig i ulike aldersgrupper. Blant 9-12-åringer hadde 76 prosent lest en bok og 46 prosent hadde lest et tegneserieblad. 94 prosent av personer i alderen 67-79 år hadde lest trykt avis. I alderen 13-15 år hadde 100 prosent vært innom Internett i løpet av en uke, mens andelen var 64 prosent blant kvinner i alderen 67-79 år.

Kilde: SSB

Sant og usant i sosiale medier

Marika Lüders skriver om "Journalistikkens flyktige kilder: verdier, praksiser og utfordringer" i Norsk medietidsskrift.

Den norskproduserte kortfilmen «Syrian Hero Boy» ble et av fjorårets mest illustrerende eksempler på hvor kjapt tilsynelatende autentiske og dramatiske historier spres gjennom en kombinasjon av sosiale og tradisjonelle medier. Videoen ble lagt ut på YouTube 10. november og ble sett 8 millioner ganger før den ble fjernet. Historien om den syriske gutten som redder en liten jente fra snikskyttere var, som alle nå vet, iscenesatt og filmet på Malta.

«En amatørvideo viser angivelig en ung gutt som trosser kuleregnet for å redde ei jente», skrev Dagbladet den 12. november i sin første nyhetssak om videoen. På dette tidspunktet var det ikke kjent at videoen var rein fiksjon, og ingressen demonstrerer en av de vanligste strategiene journalister bruker når de velger å videreformidle innhold fra sosiale medier i situasjoner der de ikke har hatt mulighet til å kontrollere om historien er reell: De tar forbehold, bruker ord som «angivelig», «ifølge ubekreftede kilder» eller at historien ikke har blitt verifisert. Det å ta slike forbehold er åpenbart en journalistisk praksis som ikke er ny med sosiale medier som kilde til nyhetsjournalistikk. Utfordringen når sosiale medier blir en stadig viktigere kilde til nyheter, er derimot at tradisjonelle journalistiske verifiseringsmetoder kan komme til kort.

Nr 01 - 2015 - Norsk medietidsskrift

Buzzfeedsjefen: Vi vil bli distributør av innhold

Til nå har Buzzfeeds forretningsmodell handlet om å få brukertrafikk tilbake til nettstedets egen nettside, og det har de gjort med stor suksess. Forrige uke passerte det unge mediehuset en milliard månedlige videovisninger.

- Til nå har vi jobbet med å lenke tilbake til vår egen side. Nå handler det om å spre innholdet vårt ut til de andre digitale aktørene. For å illustrere hvor viktig de andre plattformene er for oss så kan jeg nevne at 349 millioner av våre videovisninger i forrige måned fikk vi via Facebook. I tillegg er det alle dem som ikke har klikket på videoene, men likevel sett innholdet i nyhetsstrømmen sin, sier Jonah Peretti.

- Problemet med tradisjonell medier er at man bare får penger tilbake og ikke data. Dermed lærer man ingenting om hvorfor ting blir en suksess, eller hvorfor de flopper. Men siden video er det som kommer til å vokse mest de neste årene utelukker vi ikke tanken helt. Vi må bare finne ut hvordan vi kan gjøre det til på Buzzfeedmåten, sier Peretti.

Buzzfeedsjefen får støtte i sine spådommer om videomediets vekst av Pete Cashmore, sjefen for en annen av de nye, amerikanske medieplattformene, Mashable. Han påpeker at i jakten på nye plattformer må de tradisjonelle mediene passe seg for å virke for polert og redigert.

- En av grunnene til at tjenester som Snapchat har blitt så store, og at Meerkat nå seiler opp som den nye yndlingen, er fordi folk gjerne vil dele og oppleve noe som er ekte. Den største feilen man da kan gjøre er å fremstå perfekt. Det tradisjonelle medienes store utfordring når de skal erobre dette formatet blir å tørre å være litt rufsete, mener Cashmore.

Kilde: Aftenposten

Inntektsfall og store kutt i Amedia

Amedias omsetning i 2014 ble dermed på totalt 4,7 milliarder kroner, en nedgang på 520 millioner kroner i forhold til 2013. Resultatet før skatt endte på minust 424 millioner kroner for 2014 som helhet.

- Turbulensen i mediebransjen fortsetter og utfordringene i annonsemarkedet vil vedvare også i 2015. Vårt arbeid med å tilpasse kostnadene i tråd med inntektsutviklingen videreføres, sier konsernsjef Are Stokstad i en kommentar.

Annonseinntektene falt 14,5 prosent på papir i fjerde kvartal, mens de digitale annonseinntektene økte med 13,3 prosent. Papir veier fortsatt mye tyngre, og summen ble derfor et samlet bortfall av annonseinntekter på vel 10 prosent mot samme kvartal i 2013.

Kilde: DN.no

Mener PFU er truet av NRs holdning

Carl-Erik Grimstad og Lottelise Folge skriver i et debattinnlegg i Journalisten:

Vi registrerer at Arne Jensen mener de to høyesterettsdommene i Schjenken-sakenog Kirurgi-saken er ”urovekkende”. Det er vi enige i. De er urovekkende fordi de samlet gir et inntrykk av at norsk presse er omtrentlig med faktasjekk og realitetsorientering.

Dommene er også urovekkende fordi de har avstedkommet reaksjoner fra Redaktørforeningens tidligere og nåværende ledelse som vi mener undervurderer betydningen av personvernet i pressen. Vi mener begge at dersom mediene ikke var blitt dømt i de to sakene, ville æresvernet langt på vei vært opphevet i norsk presse.

Noen av oss er avhengig av tillit og respekt i vår yrkesutøvelse og i våre private liv. Å sette altfor vide grenser for retten til å krenke enkeltmennesker, vil vi i realiteten utarme ytringskulturen vår. Vi hørte akkurat Einar Øverenget bruke ordet ”krenkingskompetanse” på P2’s Ekko. Det er et godt ord. Det ligger til journalistikkens tunge bør å ha rett til å krenke for å sette fingeren på samfunnsforhold som er skadelige, som unødvendig krenker andres interesser eller på andre måter ikke er ønsket i vår kultur.

Kilde: Journalisten.no

Ser VGs lineær-tv som en del av den totale pakka

Litt av hvert på VG-TV, noe som kanskje kan tilskrives at de eksperiimenterer med hva som "fungerer".

VGs og Aftonbladets tv-drift, inkludert VGs lineære satsing, belastet Schibsteds driftsregnskap med 100 millioner kroner i fjor. Det er kjent at VGTVs lineære sendinger, som startet opp i november, har et svært beskjedent publikum. På spørsmål om hvor stor tålmodighet konsernledelsen har med tv-prosjektene, svarer Ryssdal:

– Aftonbladet valgt å ikke sende tv direkte. Når vi ser de tallene VG leverer totalt, så er jeg veldig imponert over dem. VG gjør det veldig bra, uansett.

Konsernsjef Didrik Munch i Schibsted Norge ønsker ikke å si noe til Journalisten.no om eventuelle vurderinger av levetiden til VGs lineære tv-kanal.

- Det vi er ekstremt opptatt av når det gjelder VG, er utviklingen for levende bilder. Ting henger sammen. Det er en utrolig vekst på web-tv. Vi skulle selvfølgelig hatt flere seere på VGs lineær-tv, og det jobber vi med. Samtidig gir dette oss mye kompetanse og smitteeffekt til web-tv. Vi ser dette under ett.

Kilde: Journalisten.no via Digital fotografering

World Press Photo 2015

World Press Photo via Digital fotografering

Journalistikkutdanning – en practical joke?

I dag er alle norske journalistskoler 3-årige (man kan ta Master på 5). Alle er høyskoler eller universitet. Det stilles krav til akademia. Og det å kunne skrive en dyptgående, spennende bacheloroppgave ser jeg som en mulighet til å lage et riktig godt stykke journalistarbeid. I forkant må man da ha tilegnet seg evnen til å forstå sammenhengen mellom teori og praksis, og vitenskapsteori og metode er en forutsetning.

Men det er en fare for at akademikere med tunge titler som selv higer etter stadig penere titler, glemmer hvem høyskolen eller universitetet er til for. For journalistikk er først og fremst et håndverk, der nyhetsartikkelens struktur må sitte i ryggmargen og sjangerbevisstheten være god.

Det mediene vil ha er de som er et oppkomme av ideer, de som nysgjerrig undrer ”hvorfor det?”, de som strekker hånda i været og foreslår kilder, har pågangsmot nok til å oppsøke noen bak en dør, banke på, og som kan stille de uredde spørsmålene akkurat da. Både disse egenskapene, og hvor godt du skriver og hvor hurtig du jobber, krever trening, trening og atter trening. Jo mer du skriver, jo flinkere blir du. Og du lærer av å gjøre, ikke bare av å høre.

Kilde: Journalisten.no

Demokrati forutsetter blasfemi

Sjefredaktøren Gérard Biard forklarer Charlie Hedbos redaksjonelle verdigrunnlag. Biard var i London onsdag formiddag, og ble ikke drept i terrorangrepet.

I Frankrike kan vi si alt og skrive alt om våre politikere. Holder vi oss unna rasistiske fornærmelser og oppfordring til hat, kan vi kritisere og karikere dem så lite elskverdig som vi ønsker.

Ikke alle er glade for å bli utlevert. Mange karikaturofre skulle naturligvis helst ha sluppet. Men ikke én politiker vil sette spørsmålstegn ved medienes rett til å kritisere og karikere offentlige figurer, selv på urimelig og nedrig vis. Det er lovlig, det er legitimt. François Hollande hadde ikke kunnet gjøre annet enn å gå inn og ut av rettssaler om ikke denne konsensusen var etablert og lovfestet.

Som avisutgivere vet vi imidlertid at det er et tema det kan være vanskelig å ytre seg fritt om: religion. Jeg snakker ikke bare om islam.

Charlie Hebdo har på 22 år mottatt 21 rettslige stevninger. 20 av dem var fra katolske organisasjoner, bare én fra islamister – den fikk vi da vi trykket den mest spektakulære av Jyllands-Postens tegninger. Men vær ikke i tvil: Også de høyreekstreme katolikkene er på politisk erobringstokt. Og politikk er nettopp sakens kjerne.

Kilde: Morgenbladet

Terroren mot Charlie Hebdo

Siden de gjenoppsto i 1992, har Charlie Hebdo ikke vært redd for å kritisere hverken politikere eller religioner. I 2006 trykket Charlie Hebdo de 12 karikaturtegningene Jylland-Posten publiserte i 2005. Publiseringen av tegningene førte også til at to muslimske grupper saksøkte ukebladet.

Ukebladet har i flere numre kritisert islamister, og i 2006 skrev 12 skribenter et innlegg i Charlie Hebdo hvor de advarte mot ekstrem islamisme. Den siste tweeten ukebladet la ut før angrepet, var en karikatur av IS-lederen Abu-Bakr Al-Baghdadi. 

Planla et spesialnummer om islam

Kilde: NRK - Kultur og underholdning

A terrible day for all cartoonists. #JeSuisCharlie pic.twitter.com/Ksbl89WLsE
— Magnus Shaw (@TheMagnusShaw) January 7, 2015

Google vil sponse det terrorrammede satiremagasinet Charlie Hebdo med 250.000 pund - om lag tre millioner kroner - slik at neste ukes blad kan trykkes i et opplag på én million eksemplarer, ifølge The Guardian. Franske utgivere skal etter planen donere ytterligere 250.000 pund, ifølge franske Les Echos.

Charlie Hebro har hatt et normalt opplag på rundt 60.000 i uken.

Twitter i den amerikanske valgkampen

I artikkelen «Seizing the moment: The presidential campaigns’ use of Twitter during the 2012 electoral cycle», skrevet av Daniel Kreiss og publisert blir folkene som hadde ansvar for den digitale valgkampen hos henholdsvis Barack Obama og Mitt Romney intervjuet. I tillegg er innholdet i kampanjenes respektive Twitter-meldinger analysert. Målet har vært å se hvordan de to president-kandidatene jobbet strategisk med Twitter i den amerikanske valgkampen i 2012.

En tydelig konklusjon er at i amerikansk valgkamp brukes Twitter primært for å påvirke medienes dagsorden, ikke for å nå ut med et budskap til «vanlige» velgere.

- Det som ikke blir lest, er ikke viktig

Det er faktisk ganske gode tider for dem som produserer kvalitetsjournalistikk og presenterer den på en fornuftig måte, skriver Svein-Erik Hole fra Teknisk ukeblad. TU.no har i løpet av en toårsperiode femdoblet antall lesere. Oppskriften har vært kvalitetsjournalistikk som er relevant for målgruppa, som ranker høyt på Google og som er systematisk distribuert i en rekke kanaler.

Dette er noen av grepene de har tatt:

Ken Burns om å fortelle historier

theatlantic.com