Hvordan avsløre om videoen er ekte

Video- og bildemanipulering blir stadig mer avansert. Det fører til at mange lar seg lure av dramatiske og halsbrekkende virale videoer.

Fordeler og ulemper med epostintervjuet

– Det er både problemer og fordeler med epostintervjuet. Det kommer an på saken. Man må se an innholdet.

Det sier Tor Strand som er redaksjonelt ansvarlig for nettavisen ABC Nyheter. Han er bare delvis enig i kritikken lederen for Journalistlaget reiste mot intervjuformen i forrige uke.

Det var i Klassekampen i forrige uke at leder Thomas Spence i Norsk Journalistlag (NJ) advarte mot bruk av epostintervjuer med regjeringens politisk ledelse. Ifølge tall Klassekampen har hentet inn fra 14 av landets største aviser ble det publisert dobbelt så mange epostintervjuer de siste 12 månedene sammenlignet med den forrige tolvmånedersperioden. Undersøkelsen bygger på tall i Retriever. Det framgår ikke av reportasjen i hvilken grad økningen kan skyldes at nettmediene i økende grad forteller leserne hvordan intervjuet ble foretatt.

Kilde: Journalisten.no

Journalistikk i en digital tid

En viktig tendens som kommer frem i vår undersøkelse er at økonomiske avveininger gjennomsyrer mer av både journalistenes og redaktørenes arbeidshverdag.

Det er ingen tvil om at digitaliseringen har ført til store økonomiske utfordringer for pressen, og denne trenden har forsterket seg den siste tiden. Det er derimot viktig å påpeke at selv om bransjen opplever vanskelige tider, er ikke det ensbetydende med at journalistikken er i krise. Undersøkelsen vår viser at opplevelsen av dagens situasjon blant redaktører og journalister i norske aviser preges av stor tvetydighet og ambivalens. Det er av stor betydning å følge med på hvordan journalistikkens normer og verdier utvikles og utfordres i tiden som kommer, når den økonomiske logikk får en større plass i hele redaksjonen.

• Hele rapporten kan lastes ned på www.statusytringsfrihet.no.

Kilde: Journalisten.no

Kan podkaster redde journalistikken?

Redaktør for podkasten Plotkast og journalist i dokumentarmagasinet Plot, Askild Matre Aasarød, skriver om Serial. Dette er et radioprogram som ikke er laget for FM eller DAB, men som du kan laste ned og høre når du selv har tid. Journalist Sarah Koenig tar oss med dypere ned i grufulle detaljer og overraskende oppdagelser. Serial stiller ikke med alle fakta ferdig sjekket og undersøkt. I stedet får lytteren være med på alle blindveier og vendinger fortellingen tar.

Dermed gjør serien noe klassisk, «objektiv» journalistikk ikke klarer.

I motsetning til de fleste krimsaker vi får servert i nyhets-oppsummeringer, artikler og reportasjer på radio og i aviser, er Serial bygd opp som et mørkt eventyr.

I formen har den mer til felles med myter fremført rundt leirbål og spennende historier fortalt til venner i godt lag, enn nøkterne nyheter. Serien er en del av en journalistiske tradisjon som har røtter tilbake til radioens barndom, hvor medrivende krimsaker og serialiserte detektivdrama samlet lyttere foran apparatene.

Om den har en naturlig tvilling i bokverdenen, er det Truman Capotes ny-journalistikk-klassiker «Med kaldt blod».

Kilde: Ytring

Falsk «heltefilm» kaster en skygge over de mange ekte

Den norske kortfilmen om en syrisk gutt som redder en ung jente fra en snikskyter risikerer å skade nettopp dem filmskaperne sier de ønsker å hjelpe, skriver korrespondent Kristin Solberg:

Filmen – som er sett over 2,8 millioner ganger på Youtube – viser en ung syrisk gutt som tilsynelatende redder en ung jente fra regjeringens snikskyttere. Fremstilt som en autentisk amatørvideo fra Syria, skapte den raseri og fortvilelse blant mange seere, nettopp fordi den fremsto som troverdig, nettopp fordi slike og lignende overgrep er kjent for å skje i Syria.

Det filmskaperne imidlertid ikke sa, var at «heltefilmen» var spilt inn på Malta i sommer, med støtte fra Norsk filminstitutt og Norsk kulturråd. Helten og jenta var ikke syriske barn fanget i en grusom krig, men skuespillere.

Ved å fremstille fiksjon som fakta, kan de ha gjort mer skade enn gagn for nettopp dem de sier de ønsker å hjelpe.

Kilde: Aftenposten

Elektronisk kildevern i NRK

Når en varsler tar kontakt med NRK via vanlig e-post er det allerede lagt ut digitale spor som kan sette kildevernet på en prøve. Mye av dagens journalistikk foregår via elektronisk kommunikasjon. E-post er et viktig arbeidsredskap for journalistene. Samtidig kan e-post misbrukes for å ramme NRK.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet, NSM, meldte nylig om at 50 norske bedrifter var utsatt for datainnbrudd og at slike innbrudd har økt kraftig i år. Det er ingen grunn til å tro at dette vil avta.

Kilde: Ytring

Digitale kildetrusler – lite opplæring

En kart­leg­ging Vox Pub­lica har gjen­nom­ført viser at jour­na­list­stu­den­tene på de for­skjel­lige norske lærings­ste­dene får svært ulik opp­læ­ring og vei­led­ning i hvor­dan man kan sikre at kil­dene beskyt­tes, og i gene­rell digi­tal sikkerhet. Ingen av stu­die­ste­dene har digi­tal sik­ker­het som et eget kurs, men temaet berø­res enkelte ste­der i fore­les­nin­ger og som deler av kurs i kilde­kri­tikk og grav­ende journalistikk.

Kilde: Vox Publica

Bergens Tidende skal være et digital mediehus, som også gir ut på papir

BT møter et kraftig fall i annonseinntekter i papiravisen. Derfor må kostnadsnivået senkes med 20 millioner kroner for å unngå at Bergens Tidende går med underskudd i 2016.

Gard Steiro forklarte at Bergens Tidende står ved et veiskille: I fremtiden skal BT være et digitalt mediehus som også gir ut papiraviser. BT må også møte lesernes forventninger. Inntektene skal sette rammene for organisasjonen.

Styret i Bergens Tidende har likevel bestemt at det fortsatt skal gis ut papiravis syv dager i uken. Det betyr en mer kompakt avis i hverdagene og en fyldigere avis i helgene. Det journalistiske innholdet skal prioriteres, men produksjonen av papiravisen må effektiviseres.

Kilde: Bergens Tidende

Innføring i bildekomposisjon

Via Tek.no via Dimag.no

Medium

"Medium is designed to get out of the way and let you write. To that end, we don’t have an extensive formatting menu and two hundred fonts to choose from. We do offer a few simple tools to make your posts look their best."

Writing — Medium Help Center — Medium

Nyhetskamp om fjernkontrollen

På lørdag går VG på luften på «ordentlig» tv med sin nye 24-timers nyhetskanal. VGs nyhetskanal får kanalplass nummer syv hos en halv million kabelkunder i Canal Digital. I TV 2 vekker gullplasseringen kraftige reaksjoner.

VG-kanalen vil ha lav terskel for å bryte sendingene og gå direkte fra der nyheten skjer. Det vil ikke være faste nyhetssendinger eller andre programmer til faste tider. Forrige tirsdag eksploderte en ubemannet Nasa-rakett umiddelbart etter oppskyting i Virginia, en drøy halvtime før midnatt. Bare 16 minutter senere var VGs nyhetsanker Fawad Ashraf på plass med livesending fra avisens nye nyhetsstudio i Akersgata.

Nyhetsdirektør Per Arne Kalbakk og NRK har fått kritikk for manglende reaksjonsevne under store nyhetssaker som brannen i Lærdal og nedskytingen av Malaysia Airways-flyet over Ukraina. Nå blir det enda viktigere å være først.

– Det er veldig mye som tyder på det – ihvertfall at kravet til hurtighet blir større. Den som over tid ikke klarer å være hurtig, vil nok tape seere, sier Kalbakk.

Kilde: DN.no

Open Broadcaster Software

Open Broadcaster Software is free and open source software for video recording and live streaming. Supported features include:

• Encoding using H264 (x264) and AAC.
• Support for Intel Quick Sync Video (QSV) and NVENC.
• Unlimited number of scenes and sources.
• Live RTMP streaming to Twitch, YouTube, DailyMotion, Hitbox and more.
• File output to MP4 or FLV.
• GPU-based game capture for high performance game streaming.
• DirectShow capture device support (webcams, capture cards, etc).
• Windows 8 high speed monitor capture support.
• Bilinear or lanczos3 resampling.

Schibsted Future Report

Schibsted Media Group er i dag en internasjonal online virksomhet med drift i 29 land, og har et publikum på nærmere 200 millioner mennesker. Naturlig nok er vi sterkt påvirket av både av teknologiutviklingen på globalt nivå og av våre konkurrenter.

I Schibsted Future Report kan du lese artikler om viktige trender som er skrevet både av vårt strategi-team og av våre ansatte, du kan lære mer om våre brukeres behov og du kan bli bedre kjent med noen av Schibsteds mest fremgangsrike virksomheter.

• Se Schibsteds Future Report

- Akkurat nå skjer det store endringer både i vår bransje og i verden rundt oss. I Schibsted Future Report deler vi noen av de viktigste trendene som påvirker oss og viser frem noe av alt det spennende som skjer Schibsted Media Group. Med Future Report forsøker vi å danne et helhetlig bilde av de utfordringene og mulighetene som oppstår som følge av den digitale transformasjonen, og som også påvirker våre strategiske beslutninger, sier konsernsjef Rolv Erik Ryssdal.

Kilde: Schibsted

How the Colbert Report is made

How the Colbert Report is made

Reklamejournalistikk

Norsk Journalistlags klubbledere i Dagbladet og VG har gått kraftig ut mot såkalt «content marketing», som Anders Giæver i VG allerede har gitt en god norsk oversettelse: reklamejournalistikk. Presseetikken er krystallklar og ikke til å misforstå. I Vær varsom-plakaten, som er selve grunnloven og de ti bud for norsk presse, står det i paragraf 2.6: «Avvis alle forsøk på å bryte ned det klare skillet mellom reklame og redaksjonelt innhold. Avvis også reklame som tar sikte på å etterligne eller utnytte et redaksjonelt produkt, og som bidrar til å svekke tilliten til den redaksjonelle troverdighet og pressens uavhengighet.»

Dermed skulle saken være ute av verden, og man ville forvente at Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund og Mediebedriftenes Landsforening gikk på barrikadene for å stoppe utglidningen. Men hva skjer? I stedet for presseetisk mobilisering foregår det en merkelig tilvenning. Dagbladet har allerede vedtatt å opprette en egen avdeling for reklamejournalistikk

Bakgrunnen er selvsagt en søken etter nye måter å tjene penger på. En kan jo også spørre seg om skillet mellom reklame og redaksjonelt innhold er så klart i dag. Ikke minst der en tar i bruk de visuelle medietypene er merkevareplassering noe som på mange vis sklir inn, under radaren. En kan også spørre seg hvor en skal plassere en relativt lite kritisk gjengivelse av pressemeldinger mm.

Uansett, det er åpenbart at utfordringene vil bli betydelige på dette området, ikke minst innen multimediejournalistikken.

Kilde: Klassekampen.no

Gratisverktøy i bruk i Sunnmørsposten

Litt på siden av vårt fag, men absolutt relatert, og noen av disse verktøyene kan dere trolig benytte i egne prosjekter. Sunnmørsposten skriver om de verktøyene de bruker i sin datajournalistikk:

Timeline JS er laget av Knigtlab på Northwestern University i Chicago. Verktøyet gir deg en enkel måte å illustrere – nettopp – en tidlinje på. Du legger til datoer, steder, hendelser og bilder/video. Vi brukte TimelineJS på disse prosjektene:



Thinlink er en tjenester som lar deg laste opp et bilde og legge inn interaktive punkter i det.





Infogram er et infografikk-verktøy. Du legger inn tekst, tall og data, og infogram gir deg diagrammer i en interaktiv infografikk tilbake.





Datawrapper er et enkelt og nyttig verktøy som lar deg lage grafikk som søyle-, sirkel- og linjediagram til publisering på nett. Verktøyet er gratis, du må kun registrere deg med ei epostadresse.





Google Fusion Tables er et verktøy for å lage interaktive grafikker. Verktøyet kan brukes både til å lage søylediagram etc basert på et datasett, eller du kan sammenligne geografiske områder (f.eks. kommuner) på et kart. Krever at man har en gmail-konto. Du har stor frihet til modifisering av grafisk uttrykk, det finnes enkle forhåndsinnstillinger man kan bruke. I tillegg er det stor frihet til modifisering av uttrykket, men det fordrer litt mer enn grunnleggende datakunnskap.




Kilde: Sunnmørsposten LAB

Ultralokal nettavis som ikke får statsstøtte

Ove Magne Ribsskog er eier av den ultralokale nettavisen Flatangernytt.no, som fordi den er gratis ikke kvalifiserer for pressestøtte. Likevel kan avisen vise til lesertall som tyder på at avisen er blitt en betent liten jeksel for de tradisjonelle lokale papiravisene.



I fjor åpnet regjeringen for en plattformnøytral produksjonsstøtte. Dette innebærer at medier som utelukkende publiseres på nett også er berettiget til støtte. Men en av forutsetningene er at mediene tar betalt for innholdet. Det synes Flatangerredaktøren er pussig.

- Hvis pressestøtten skal være plattformnøytral, blir det helt bak mål om rene lokale nettaviser som oss skal falle utenfor. Jeg forstår det kan være vanskelig å skille mellom seriøse nettaviser og andre nettsteder, men det blir helt feil å tvinge nettaviser til å ta betalt for innholdet – og bruke det som kriterium for å få pressestøtte, sier han.

Redaktørene må ikke stikke hodet i sanden

Virkeligheten, den økonomiske, rekordlange tørkesommeren i mediebransjen, krever kreative grep som sikrer inntekter, arbeidsplasser - og dermed muskler til mer kritisk journalistikk.

Poenget for de redaksjonelle toppsjefer må være at de tar kontroll og er tydelige på hva som er kjøpt, og hva som er uhildet journalistikk, uavhengig av hvilken plattform journalistikken publiseres på.
/../

Dagbladets valg om å etablere en egen avdeling for publisering av nyhetslignende reklame på nett, må sees i sammenheng med det dramatiske inntektstapet avishuset har slitt med i lengre tid. Redaktør Markussen ble tvunget til å ta nye grep. Tiden får vise om han er i stand til å holde orden i publiseringen. Lar avisen leserne være i tvil om de fordyper seg i uavhengig journalistikk eller annonsørbetalte tekster, graver Dagbladet definitivt sin egen grav.

Kilde: Aftenposten

Stanghelle felt i PFU, men fornøyd likevel

PFU felte Aftenposten i en klage rettet mot avisen fra PR-byrået First House. Redaktør Harald Stanghelle skrevet på bakgrunn av «gode, men ubekreftede rykter».

VG registrerer med en viss lettelse at de erfarne journalistene i utvalget ønsket en annen avgjørelse. Men at dette føyer seg inn blant en rekke avgjørelser som er egnet til å vanskeliggjøre arbeidsforholdene, undergrave den frie journalistikken og underminere tilliten til det publiserte ord i norske medier.

Se opptak av PFUs behandling.

VG-kommentator Anders Giæver la han ut denne Facebook-statusen:

”Jeg skjønner mindre og mindre av Pressens faglige utvalg. Aftenposen felles fordi Stanghelle ikke har ringt noen i First House og tilbudt samtidig imøtegåelse i en kommentar??? Mens det uttalte faktum at kommentaren er bygget på ”gode, men ubekreftede rykter” er greit?”

Min personlig mening om saken.

Kilde: Morgenbladet

Fin minidokumentar i Bergens Tidende

Bergens Tidende

TU jakter betalt innhold

Journalisten har den siste tiden fortalt om stadig flere mediebedrifter som tester betalt innhold. Mediehuset Tek har allerede kjørt et par kampanjer og Nationen har vært på landbruksmesse i Trøndelag og laget betalt videoinnhold.

Nå kaster et av landets største fagblad seg inn i jakten på nye inntekter. Teknisk Ukeblad får ifølge redaktør Svein-Erik Hole to forskjellige modeller i sin satsing. Den ene blir tydelig kommersiell og ikke ulik det vi så langt har sett av gryende forsøk på. Redaktøren viser til Forbes BrandVoice som har vært inspirasjon i arbeidet til TU.

Den andre vil være et sted hvor ledere og tenkere kan bidra med sine perspektiver som på sikt vil styrke merkevarene de representerer.

Kilde: Journalisten.no

- Trykkekutt i 2018

Den store disruptiv-guru Clayton Christensen var på NTNU nylig, og i en reportasje i DN nevner han at avisene er det beste eksemplet på et «forstyrret marked» i dag, og han hadde ingen fredning på bransjen. Han sier at dersom markedslederen skal klare å opprettholde suksessen må den selv utvikle en løsning som kan angripe kjernevirksomheten nedenfra – det vil si på dem som er ikke-brukere eller lavbrukere.

VG har lykkes fordi man klarte å skape noe ved siden av den klassiske VG. Finn har lykkes fordi man har klipt snoren til slik det var i gamle dager. Men om man ser på «papir først» fordi man tjener penger der og all nettvirksomhet som underordnet geskjeft, så kommer man galt ut.

Hva om man begynte med å stille spørsmålet: Vi slutter å trykke i2018. Hva må vi gjøre for å få til noe stort innen den tid? Har vi penger, teknologi og kunnskap til det?

Kilde: Journalisten.no

Mobil med 4K-video

Lumia 830 får en firekjerners prosessor og et kamera på 10 megapiksler med optisk bildestabilisering. Det mest interessante er kanskje at denne mobilen leverer 4K-video, noe som nå kommer for fullt. 4K betyr en fire ganger så stor bilderute som ved "full HD" (1080p). Så store bilder er i seg selv ikke veldig anvendbare, men det gir muligheter for å gjøre utsnitt og skape "kamerabevegelser" i etterarbeidet. Dette letter produksjonsflyten betraktelig, og er særs interessant for en journalist som arbeider multimedialt.

Nokia har lenge vært synonymt med ledende mobilkamerateknologi, noe som til de grader er blitt bekreftet med den nå utgående modellen 1020.

Lumia 830 har langt lavere oppløsning enn nevnte 1020, men kan gjøre videoopptak i 4K. Ut fra videoopptakene kan man deretter hente ut stillbilder, som programvaren i telefonen setter sammen til et bilde like skarpt som et stillbilde. Så sier i alle fall omtalen, og om det holder hva det lover kan man like gjerne filme som å ta bilder. Uansett er 4K fra en mobiltelefon heftige saker.

En annen funksjon er såkalt "rikt opptak", der kameraet tar flere bilder med flere eksponeringer og med og uten blits. All informasjonen lagres så man kan gjøre store endringer i bildet etter opptak. For eksempel kan man legge på litt blits i stedet for full blits og lysne enkelte mørke deler i stedet for hele bildet. Microsoft kaller den sistnevnte funksjonen "Magic Wand".



Kilde: DN.no via Dimag.no

Hyperlapse -spennende app for iOS

Mobiltelefonen blir etter hvert et stadig viktigere produksjonsverktøy. I rekken av nyttige applikasjoner kan vi tilføye Instagrams Hyperlapse App, som ser veldig lovende ut. Sannelig innfrir ikke appen i praksis også.

• Les mer om hyperlapse i fagstoffet

Instagrams blogg forteller om en ny applikasjon for å lage timelapse- og hyperlapsevideoer. Appen løser den fremste utfordringen, knyttet til det å holde kameraet stabilt under timelapse-filming. Dette løses med en avansert stabiliseringsteknologi, som ifølge Instagram skal gi like jevne videoer som med bruk av kostbart utstyr.



Den maksimale lengden på opptakene er 45 minutter, og brukerne kan deretter velge mellom flere avspillingshastigheter - maksimalt 12 ganger normal hastighet.

En liten iPad gir ikke de beste videobildene, men godt nok til at vi ser at stabiliseringsteknologien fungerer utmerket. Ca 1.15 ut i videoen kjører vi over fartsdumper, og eller bærer det avgårde på til dels ruskete veier. Bildet er imidlertid satbilt som bare det:



Applikasjonen finnes foreløpig kun for Apple-enheter, og kan lastes ned fra App Store.

Dronefilming ved HiB

Nå sysler vi ikke all verden med dette selv. Riktignok er noen av oss "hobbyflyvere", men dette var boksravelig talt utstyr og team for større oppgaver. Riggen veier rundt ti kilo, og løfter et Panasonic GH4. Det betyr 4K video, som det skal bli spennende å se.

En liten stemningsrapport fra filmingen:



Tre mann i arbeid: en pilot, en som styrer kameraet og en som fikser alt som måtte oppstå under opptak.

Refser medienes dekning av pressestøtten

Fagmedarbeider ved Institutt for Journalistikk og tidligere Journalisten-redaktør Trygve Aas Olsen tar et kraftig oppgjør med medienes dekning av pressestøtten.

Kritikken går ut på at redaksjonene ikke stiller kritiske spørsmål til en støtteordning som sikrer livsgrunnlaget til mange i bransjen. Olsen trekker særlig fram de fem meningsbærende avisene Klassekampen, Dagsavisen, Dagen, Vårt Land og Nationen som samlet mottar 164 millioner kroner. Det er 53 prosent av det samlede støttebeløpet.

– La oss kalle avisene bedrifter og pressestøtten subsidier for moro skyld. Halvparten av subsidiene går til fem bedrifter. Så kan man spørre seg: Hvordan hadde journalister stilt seg til en slik ordning hvis det var en hvilken som helst annen bransje? spør Olsen.

Kilde: Journalisten.no

Velkommen som student

Flyttet!

Uenige om påstått tekstreklame

Tidligere VG-redaktør Bernt Olufsen hevder at TV 2s sportssjef Vegard Jansen Hagen utviser «en rørende uvitenhet om fundamentale prinsippper i presseetikken». Det skriver Olufsen i sin ukentlige mediespalte i VG.

Olufsens kommentar er utformet som en klage til Pressens Faglige Utvalg (PFU), og handler om sportskommentator Øyvind Alsakers dobbeltrolle som VM-kommentator i fotball på TV 2 og reklamestemme i et reklameinnslag for Norsk Tipping.

Det var da Olufsen i sommer hørte Alsakers stemme i reklamen like før en VM-kamp som nettopp Alsaker skulle kommentere, at Olufsen reagerte.

«Etter mitt skjønn er dette et grovt brudd med reglene i både Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten».

Kilde: DN.no

Lykkelige lesere – redde journalister

Det er ikke sant at vi lever i en mediekrise, skriver Kathrine Aspaas i Aftenposten.

Vi lever i en medierevolusjon. Det er ikke sant at det ikke lenger er mulig å drive seriøs journalistikk. Mulighetene har aldri vært bedre. Det må vi mediefolk begynne å snakke om, før vi mister troverdighet og relevans.

Krevende overflod

Det skrives, filmes og historiefortelles på alle kanter. Kommentarer, artikler og analyser. Vi skriver og dokumenterer – publiserer og diskuterer. Før tok vi timebetalt, men mange elsker dette så høyt at de gjør det gratis. Vår gamle jobb er deres hobby.

Kognitivt overskudd, kaller medieguru Clay Shirkey fenomenet, der teknologien har sluppet fri voldsomme skapende krefter, og maktpyramiden snus rundt for oss som bedriver medieproduksjon på gamlemåten.

Før: Journalister ble lest. Folk betalte for det vi skrev, og vi fylte spaltene.
/../
I dag: Det er et mirakel at noen bruker tid på nettopp oss. Vi journalister må derfor være innovative, modige, synlige, gavmilde og ikke mist – relevante. Vi må vise hvem vi er. Vi må gi det lille ekstra.

Kilde: Aftenposten

Interaktiv video på en, to, tre

En interaktiv musikkvideo fra Bob Dylan fikk oss imidlertid til å stoppe opp og bli sittende. Videoen, som tross alt er et år gammel, er svært enkel, men samtidig veldig vellaget, og vi ble sittende å «zappe» oss igjennom de ulike versjonene av musikkvideoen, i form av ulike TV-kanaler.

Dylans video er på ingen måte et stort og komplekst mesterverk av en interaktiv video. Den er i grunnen svært enkel, og kanskje er det akkurat det faktum at det enkle ofte er det beste som gjør at denne typen interaktiv-video fungerer.

«Like a Rolling Stone» er laget med verktøyet Treehouse fra Interlude.fm.

Kilde: NRkbeta.no

Why BuzzFeed Is Trying to Shift Its Strategy

In an interview about a new investment in BuzzFeed, Jonah Peretti, its co-founder and chief executive, told The New York Times, “We’re organizing ourselves to be a media company for the way people consume media today.”

But what about the way people consume media tomorrow?

While many people now find their news on Facebook, it’s easy to forget that very recently they found it on Google, and will surely find it somewhere else in the not-too-distant future. The danger for media companies, then, is to focus too much on how stories are delivered and too little on what the stories say.

BuzzFeed has been clear about its strategy: Publish items that people want to share on social media. It called Facebook the “new ‘front page’ for the Internet.” The strategy appears to be working.

NYTimes.com

Sosiale medier og objektivitet

Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Kjersti Løken Stavrum mener at journalister bør flagge sterke meninger.

- Det må være mulig å ha to tanker i hodet på én gang, og det legger også Vær Varsom-plakaten opp til: Man skal ivareta sin uavhengighet og integritet, men hvis det er forhold av vesentlig betydning som lesere eller seere bør bli kjent med, så er det bedre at disse flagges.

Påtroppende direktør i Fritt Ord, Knut Olav Åmås mener det er et kjerneproblem når reportere kommer med egne ytringer om saker de selv dekker.

- Det å være journalist er en rolle som innebærer både frihet og begrensninger. Det er banalt sagt ikke slik at man kan gjøre hva som helst i en hvilken som helst rolle, men jeg håper flest mulig medier er liberale rundt journalisters deltagelse og ytringer på sosiale medier, sier Åmås, og understreker at han uttaler seg generelt, da fakta i Græsvik og TV 2-saken er uklare.

Løken Stavrum understreker at sterke meninger er etterspurt og at det er viktig å være tydelige på hva man mener.

- Etter denne krigen i Gaza vil jeg for fagets del slå et slag for undring og usikkerhet, særlig når man er journalist. I det øyeblikket man har påført seg selv en klar mening, ikke bare i et middagsselskap men foran flere tusen på Twitter, kommer man fort i en posisjon der man må forsvare en mening heller enn å søke brister i eget resonnement og meninger, sier Løken Stavrum.

Kilde: DN.no

Millioner av gode amatørbilder

Med mange nok amatørbilder ender et stort antall bilder opp med høy kvalitet. Vi har samlet noen på freeimages.dimag.no - dette er bilder med en fri lisens, dvs kun navngivelse er påkrevd (Husk imidlertid alltid å dobbeltsjekke lisensen).

Bildene det linkes til ovenfor er fra Flickr, og her finnes det langt flere bilder. Millioner av disse er av høy kvalitet, men langt fra alle har frie lisenser. Flickr vil ha sin del av det kommersielle potensialet og har nylif avsluttet et seks år langt samarbeid med Getty Images. I stedet oppretter de en ny markedsplass - Flickr Marketplace.

Merker annonsesvikten, men øker på nett

Papirinntektene til Schibsteds norske mediehus har falt med 200 millioner kroner sammenlignet med første halvår ifjor. Online går det bedre - der har Schibsted en økning på 94 millioner sammenlignet med første halvår i fjor.

Konsernsjefen sier i børsmeldingen at de digitale inntektene utgjør en tredjedel av mediehusenes totale inntekter.

- De digitale inntektene utgjør nå en tredel av mediehusenes totale inntekter, og det er tilfredsstillende å se at den digitale inntektsveksten for avisene er hele 21 prosent. Det er spesielt betryggende å se at veksten ikke bare kommer fra annonsesalg, men i økende grad fra lesere som betaler for tilgang til redaksjonelt innhold på nettet, sier konsernsjef Rolv Erik Ryssdal.

Kilde: DN.no

Begrunner publisering av brutalt bilde

Et bidle som i seg selv er et brudd med Aftenbladets publisistiske tradisjon står likevel på trykk. Normalt trykkers ikke bilder av lik, spesielt ikke av døde barn, sier Sven Egil Omdal.



Bildet av det døde barnet i ruinene av huset som inntil tirsdag var hennes hjem, er frastøtende og vil ganske sikkert provosere mange lesere. Det er en bevisst provokasjon, og vi har to begrunnelser for den. Israel holder fortsatt alle vestlige journalister borte fra krigen inne i Gaza. Landets myndigheter begrunner det med hensynet til journalistenes sikkerhet, men dette er en åpenbar løgn. I moderne kriger gjør den sterke part alt den kan for å hindre pressen i å dokumentere overgrep mot sivile, fordi dette kan svekke støtten til krigen.

Kilde: Aftenbladet.no via Dimag.no

What is Bayhem?

There are filmmakers we love and then there’s Michael Bay. Even if you dislike him (as I do), Bay has something valuable to teach us about visual perception. This is an exploration of “Bayhem” — his style of camera movement, composition and editing that creates something overblown, dynamic and distinct.



What is Bayhem? on Vimeo via Dimag.no

Facebook og Google kan endre presseetikken

Da EU denne uken ga grønt lys for at Google kan slette alle som ber om det fra søkeresultatene, hørtes det fint ut. Det er nok mange som skulle ønske at både det ene og det andre ble slettet. Også folk som har noe å skjule, både i det offentlige og i det private.

Inntil nå har redaktørene avgjort hvilke mediesaker som skal avindekseres fra Google. Stort sett har de gått med på å slette dersom det har vært gode grunner til det. Men nå kan altså forbrytelser og maktmisbruk mediene har omtalt slettes fra den kollektive hukommelsen, uten at redaktørene engang er blitt spurt. Det er alvorlig, blant annet har britiske The Guardian reagert kraftig på at deres saker er blitt slettet (Google publiserte dem igjen på fredag). Men det er slett ikke første gang Facebook og Google griper inn i redaktøransvaret.

Facebooks «presseetikk» er bygget på amerikansk smak. Denne skoen skal passe alle føtter, uansett hvor vondt det gjør å få den på. Poenget er at Facebook og Google griper inn i pressefriheten og presseetikken. Inntil nå har presseetikk hatt en nasjonal forankring. Norsk presseetikk er bygget på norsk kultur og norske verdier. Det er i ferd med å endres.

Kilde: Aftenposten

Alle frykter konsekvensene av nedbemanning

Nedbemanningen i norske redaksjoner er nå så omfattende at både ledelse, ansatte og medieobservatører for alvor frykter konsekvensene. Bekymringen gjelder skjebnen til de mange som nå må forlate bransjen - mer eller mindre frivillig - og medienes evne til å drive kritisk, undersøkende journalistikk i tråd med sitt samfunnsoppdrag.

De store kuttene i norske redaksjoner reduserer kvaliteten på produktene og gjør nyhetsmediene mindre attraktive som kanaler. Det mener Birgit Røe Mathisen og Lisbeth Morlandstø, begge førsteamanuenser ved journalistutdanninga, Universitetet i Nordland.

I en kronikk på nrk.no og i Avisa Nordland nylig ga de uttrykk for at nedbemanningen vil bidra ytterligere til opplagsfall og mindre betalingsvilje hos publikum

Kilde: Journalisten.no

– Vi lever i en journalistisk gullalder

The Huffington Post har blitt verdens nest største nyhetsnettsted, med over 100 millioner unike besøkende i måneden og 850 medarbeidere i 11 land. I 2012 vant de Pulitzerprisen for en artikkelserie om sårede Amerikanske soldaters fysiske og psykiske hverdag etter hjemkomst, sjefen selv er blitt utnevnt til en av verdens mest innflytelsesrike mennesker av Time Magazine og hun har mektige venner i både Washington D.C og Hollywood.

– Vi lever i en journalistisk gullalder, fordi vi engasjerer oss mer enn noengang. Gjennom internett har vi utstrakt tilgang på de beste historiene verden rundt. Nettet har gitt oss full kontroll over de nyhetene vi konsumerer, samtidig som sosiale medier fundamentalt har forandret vårt forhold til nyheter. Det er ikke noe vi lenger bare passivt tar inn. Vi reagerer, vi deler og kommenterer nyhetene, sier Arianna Huffington.

– Tradisjonelle avishus vil tilpasse seg digitale verktøy, og nye digitale medier vil lære av avisene og ta til seg de beste måtene å angripe feltrapporteringer på. Mens årene går, vil nervøsiteten og frykten over journalistikkens død ta slutt, sier Huffington.

Grunnleggende tips til videofotografen

Australieren Richard Michalak har jobbet som filmregissør i 40 år og som filmfotograf i 30 år. I en video gir Michalak en del nyttige tips og går gjennom grunnleggende prinsipper for videofilmeren.



Via Dimag.no

Medierenessansen

Tenketanken Pew Research har i flere år laget rapporter med dystre utsikter om mediebransjens fremtid. I den nyeste rapporten fra Pew er tonen mer optimistisk. Årsaken er de mange nye digitale nyhetstjenestene. Ifølge tenketanken har det oppstått 5000 nye heltidsjobber i 468 nettsteder. Mange av de nye tjenestene vegeterer ikke lenger på etablerte medier – de produserer eget innhold. Styremedlem i Facebook og Ebay, Marc Andreessen, spår at nyhetsindustrien vil vokse ti til 100 ganger i årene som kommer. – Kanskje vi har gått inn i en ny gullalder for journalistikken, vi har bare ikke erkjent det ennå, skriver han på nettsiden sin.

Distribusjonen er ikke lenger låst og den er mye billigere på nett. Tidligere separate medier som tv, magasiner og aviser konkurrerer om de samme brukerne. Samtidig har størrelsen på markedet vokst dramatisk:

– Mange flere mennesker konsumerer nyheter i dag sammenlignet med ti eller 20 år tilbake. Volumet drives opp – og det har veldig mye å si, fastslår investoren.

– Markedet øker med hundregangeren og prisene går ned med tigangeren, fastslår Andreessen, som mener å kunne se at «døden skjer i mellomsjiktet» og at de store vinnerne blir de som går bredest og de som går dypest.

Kilde: DN.no

Nordlys buzzer på nyheter

I dag lanserer Nordlys tjenesten Buzzit.no. Med det skal journalistikk som er egnet for deling og samtaler løftes frem.

Med på laget har ansvarlig redaktør Anders Opdahl fått med seg de ti største nettstedene i konsernet, men det er ingenting formalisert ved prosjektet. I Tromsø forsøkes det med lave skuldre, sier redaktøren. Og så får de se om det fungerer.

Selv om Nordlys og de andre avisene står midt i omstillingsprosesser, må det også tenkes nytt.

Kilde: Journalisten.no

Ngram viewer

Kun fram til 2008, men ifølge søk i Google books er det mange buzzwords som for lengst er på hell.

Kompetansen som berger medienes fremtid

I en kommentar skriver Torstein Hvattum om en undersøkelse utført blant medlemmer av Norwegian Online News Association (NONA). Den viste at nær åtte av ti mener manglende digital kompetanse er en rimelig oppsigelsesgrunn i dagens nedbemannnings-situasjon i mediebransjen.

Digital kompetanse er det altoverskyggende mantra i dagens mediebransje. Tar vi like godt vare på journalistiske kompetansen?

Mest bekymringsfylt i undersøkelsen er det faktum at nesten halvparten av de spurte mener den viktigste delen av digital kompetanse er å kunne presentere og publisere journalistikk. Her ligger åpenbart en utfordring. Uten at vi som skriver artiklene du leser, har en grunnleggende evne til å bedrive kildekritikk, kan morgendagens journalistikk fort bli preget av historieløshet og overfladisk formidling.

Skolering er mediehusenes eget ansvar. Verktøyene er det mulig å lære seg, også de digitale.

Kilde: Aftenposten

NY Times' brutale egenmelding

Some rights reserved by alextorrenegra

Amerikanske medietrender lar seg sjelden overføre direkte til norske forhold, men erfaringene som gjøres er viktige også her i landet. Derfor er det mange grunner til å interessere seg for den interne rapporten som ble lekket fra New York Times. Her pekes det på viktige problemer selv for et mediehus som leder an i brukerbetaling og nye presentasjonsformer. Nieman Journalism Lab gjennomgår rapporten

Rapporten forteller at NYT bruker altfor mange av døgnets timer på å skru sammen neste dags papiroppslag, er bare en tredel av de digitale leserne innom nettavisas front. Nye lesevaner og sosial distribusjon gjør den samme tendensen merkbar i Norge. Storavisa blir daglig slått ned i støvlene av tjenester som gjenbruker innholdet deres på en smartere måte enn de makter selv.

Evalueringen fra NYT forteller at rammevilkår alene ikke kan redde mediene. Vi trenger dristig innovasjon og deling av erfaringer så også konkurrenter kan dra nytte av dem, et annet felt der Times henger etter. Trolig også felles løsninger for abonnement, distribusjon og datautnyttelse.

The Full New York Times Innovation Report

Kilde: Journalisten.no

#klodenvår - Den tause våren i fuglefjellet

En ganske enkel men effektfull multimediepresentasjon i Aftenposten. Først en kort video som oppsummerer og kommer med noen av hovedpoengene.

 Deretter følger en rekke bilder med korte faktatekster, før det hele avrundes med en personlig vri.

#klodenvår - Den tause våren i fuglefjellet

Det bør imidlertid nevnes at konklusjonene i reportasjen nok står for journalistens regning. De får ikke nødvendigvis støtte fra forskere.

Advarer mot for raske kutt

Norsk Journalistlags konsernutvalg i Amedia, NJA, kommer med en kraftig advarsel mot overdrevet tempo og bruk av styrte sluttpakker i den pågående kuttprosessen i konsernet. Før påske ble det kjent at Amedia må kutte 500 millioner kroner.

Etter det Journalisten forstår skal Amedia kutte 120 millioner kroner allerede i inneværende år. Totalt, med virkning fra 1. januar 2015 skal 100 millioner av den halve milliarden tas sentralt i konsernet, mens 400 millioner skal kuttes ute i selskapene.

– Vi jobber intenst og snur hver stein, og holder løpende kontakt med klubbene for å sikre så gode prosesser som mulig. Målsetningen er at kostnadsreduksjonene får full effekt fra 2015, og da må vi få tatt beslutninger før sommerferien, forteller ansvarlig redaktør i DT, Kristin Monstad. Hun berefter at styret i bedriften 11. juni skal behandle totale innsparinger, inkludert antall årsverk som skal ned.

Kilde: Journalisten.no

Flyttesjauen

DN.no

Digital Tools catalog

Digital tools can make your journalism and your business far more powerful. So we've created this catalog to guide you to the tools that can help you the most.

Poynter's News University | Journalism Training

Når roboter skriver nyhetene

Statistikeren, journalisten og forfatteren Nate Silver spådde riktig valgresultat i samtlige stater i det amerikanske presidentvalget i 2012. Silver ble tatt inn under New York Times’ trygge vinger, han skrev bestselgerboken The noise and the signal, og ble kåret til en av klodens 100 mest innflytelsesrike mennesker av Time magazine.

Alle norske medier snuser på det, ingen er kommet spesielt langtNå står Silver imidlertid på egne ben (støttet av ESPN) med nyhetsnettstedet fivethirtyeight.com. Han har ansatt 20 journalister, og dekker politikk, økonomi, vitenskap, livsstil og sport. Alt Silver gjør, har sitt utgangspunkt i den nyvunne tilgangen til store mengder data og effektiv tallknusing. Vi nærmer oss fremtiden.

Silver har kritisert USAs viktigste meningsbærende stemmer for å synse og mene på tynt empirisk grunnlag. De har svart med å kalle Silver en monoman matematiker med sjokkerende forakt for filosofi, moral og vesentlighetskriterier, manglende interesse for urett og diskriminering, og frykt for å ta stilling til noe som helst.

Andre har uttrykt at store forventninger ble til skuffelse da Silver lanserte fivethirtyeight.com i forrige uke. Men få tviler på at Nate Silver, Ezra Klein og en håndfull andre teknologisk anlagte hoder i amerikanske medier er i ferd med å stake ut kursen for nyhetsjournalistikkens fremtid. Robotene kommer.

Kilde: Aftenposten

Robotjournalistene kommer

Da California ble utsatt for jordskjelv mandag, var Los Angeles Times først ute med å rapportere det. Hvorfor? Jo, fordi journalist og programmerer Ken Schwencke hadde laget en algoritme som har fått navnet Quakebot.

Quakebot overvåker meldinger fra U.S. Geological Survey og responderer når det kommer skjelv av en viss størrelse. Som på mandag. I løpet av tre minutter skrev Quakebot en artikkel om skjelvet, forteller Slate som gjengir hele artikkelen.

Til medienettstedet Poynter sier Schwencke at Quakebot først satte sammen de seismiske dataene før den postet en artikkel inn i LA Times' publiseringssystem. Det ble også automatisk importert et bilde fra Bing, før redaktørene ble varslet om at historien var klar for publisering

Kilde: Journalisten.no

Du aner ikke hva denne artikkelen handler om. Men du vet hva du må gjøre

Det er en av det siste årets tyngste trender i samspillet mellom journalistikk og sosiale medier. Du ser den kanskje tydeligst på Facebook, der nyhetsartikler fra etablerte medier og personlige statusoppdateringer fra venner stadig oftere må vike for deling av artikler og videoklipp med lange, kryptiske og nysgjerrighetsvekkende titler fra en ny generasjon medieaktører som Upworthy, Buzzfeed og Viralnova.

Du kan ikke ha unngått å legge merke til dem:

Right Before Dying From A Rare Lifelong Disease, Sam Revealed His Three Secrets To Happiness.

Eller: This Baby Has No Idea His Parents Are The Coolest Ever. But These Photos Are Proof.

De nye delingstjenestene spesialiserer seg på innhold du får lyst til å dele. De benytter en særegen presentasjonsform, langt fra den korthogde tabloide nyhetstradisjonen. Titlene består gjerne av to setninger, formulert slik at leseren tvinges til å klikke for å finne ut hva saken faktisk dreier seg om.

Kilde: Dagbladet.no

Lag proff timelapse med Panolapse

Vanligvis innebærer panorering i timelapsevideoer dyre og kompliserte rigger, som flytter kameraet for hvert bilde. Panolapse er et lite program til Windows og Mac, som løser dette på en annen måte. Programmet gjør det mulig legge til horisontal- og vertikal bevegelse til en timelapsevideo.



Panolapse kan brukes med all optikk, men det beste resultatet oppnås ved bruk av brennvidde tilsvarende 24mm eller videre. Ved å mate programmet med informasjon om bildebrikkens størrelse og brennvidden til optikken du har brukt, skal Panolapse klare å regne seg frem til en noenlunde naturlig panorering horisontalt og vertikalt.

Panolapse kan lastes ned her og benyttes vederlagsfritt for videoer opp til 720p-oppløsning.

Programmet kan også brukes for å lage "Ken Burns"-effekter, med utgangspunkt i ett enkelt bilde:



Kilde: Akam.no via Dimag.no

Digital fremgang, ned på papir

Den digitale transformasjonen gjenspeiles i opplag- og lesertallene for norsk dagspresse. Nettutgavene som måles vokser med 5,5 prosent og de målte mobiltitlene vokser med hele 41 prosent, men det kjøpes fortsatt over 2 mill. eksemplarer av avisenes papirutgaver. Samlet sett styrker de fleste mediehusene sin markedsposisjon. Totalt falt opplaget i 2013 med 4,4 prosent, lesertallet falt med 3,7 prosent.

Totalt sett har norske medier en daglig dekning på 87 prosent på desktop og papir.

Opplag- og lesertall

- Fem år på å bli heldigitale

Etter det Kampanje forstår, har samtlige av Norges ti største papiraviser opplagsfall. Det har kun skjedd en gang siden årtusenskiftet, i finanskriseåret 2009. Samtidig vil ferske tall fra TNS Gallups omfattende Forbruker & Media-undersøkelse vise leserfall for flere av storavisene, videre stabile lesertall for de store nettavisene og svært kraftig leservekst for de store mobilutgavene.

- I 2002 hadde VG et opplag på 390.000 eksemplarer, nå ligger det på et sted mellom 160.000 og 170.000. Med årlig nedgang 20.000 eksemplarer så er det åtte år til vi er nede i null. Spørsmålet er om det flater ut og eller om det kommer andre utgivelsesfrekvenser. Jeg har sagt internt at vi har fem år på å bli et heldigitalt mediehus som også utgir papiravis. VG var en gang en papiravis som drev med digitale medier, nå beveger vi oss mot å bli et heldigitalt mediehus med papiravis, sier sjefredaktør og administrerende direktør Torry Pedersen i VG til Kampanje.

- Helt overordnet vil tallene fortelle om den digitale transformasjonen mediebransjen er inne i. Det vil si fallende lesing på papir, selv om en og annen tittel går fram, stadig mer lesing digitalt, hvor det skjer en forrflytting mot mobile enheter, sier Pedersen, som beskriver mediebransjens digitale utfordringer slik:

- I den digitale transformasjonen handler det om å ha lengst mulig landingsstripe og så komme inn med riktig høyde og riktig fart. Nå er det mange som flyr for sakte og for lavt. Det er ikke bra.

Kilde: Kampanje

Facebook - Det usosiale mediet

Facebook fylte nylig ti år, og vi er etter hvert blitt vant til politikernes optimistiske lovsang. Deltakelsen på Facebook vil ikke bare skape mer dialog, men skal også bryte ned tradisjonelle barrierer mellom publikum og politikkens maktkorridorer.

I forbindelse med årets Social Media Awards uttalte Erna Solberg at «sosiale medier er en viktig arena for å være i dialog med mennesker». Og folket strømmer til. Facebook-sidene til Erna, Jens og Siv kan alle skilte med lesertall på nivå med de største papiravisene.

Likevel må ikke den politiske elitens tilstedeværelse på Facebook betraktes som et steg i retning av en mer demokratisert samtalekultur.

Facebook-kommunikasjonen til våre politikere bidrar ikke til noen styrket dialog mellom folkevalgt og velger, men fungerer snarere som strategiske verktøy for personlig markedsføring. Det er blant konklusjonene i Eirik Nymark Esperås sin masteravhandling i medievitenskap, hvor han analyserte aktiviteten på Facebook-sidene til syv norske partiledere gjennom ett år.

Kilde: Aftenposten

Facebook Paper

Facebook fyller ti år på tirsdag, men allerede i dag Facebook Paper i App Store. Nysatsingen er et tillegg til den ordinære Facebook-appen, og er foreløpig kun tilgjengelig via amerikanske App Store. Med Paper vil nyhetshistorier i større grad bli integrert i Facebook. 

– Det potensielt skumle med Paper, er at de vil konkurrere med de norske nettavisenes selvskrevne førsteplass i folks bevissthet. Bergens Tidende jobber allerede med å utvikle mobiltjenestene våre mye raskere. Vi må tørre å konkurrere mot oss selv med de samme midlene som Facebook og andre nå tar i bruk, sier administrerende direktør i Bergens Tidende, Andreas Thorsheim.

– Redaksjonelt innhold som blir presentert gjennom Facebook Paper vil være godkjent på forhånd av dem som står for originalinnholdet, ifølge Facebook, som påpeker at Paper er en alternativ måte å konsumere nyheter på, og mener at tjenesten trolig vil generere mer trafikk til nettavisene.

Paper | Stories from Facebook

Deler stoff via sosiale medier

Brukere av sosiale medier har blitt viktige spillebrikker for avisene. Ifølge medieforsker Arne Krumsvik (1852 følgere) hjelper de avisene å nå ut med innholdet. Tall fra TNS Scores viser at to prosent av trafikken til VG, Dagbladet, Aftenposten, DN, NRK og TV 2 kom fra Facebook i uke 4.

VG oppmuntrer journalistene til å bruke ti prosent av arbeidstiden på sosiale medier. I tillegg har frontsjefen til enhver tid ansvar for at alle nyheter som publiseres på nett, også deles her.

Social Media Tracker-undersøkelsen fra 2013 viser at mens åtte prosent av befolkningen bruker Twitter daglig, oppdaterer hele 67 prosent seg på Facebook. 23 prosent svarer at Facebook er det viktigste mediet å følge med på for å holde seg oppdatert på nyheter, mot fem prosent på Twitter.

Kilde: DN.no

Interviewy, for faster transcription

Transcribing interviews can be time-consuming, but this new app aims to change all that with smart recording for faster transcription.

The key selling point for Interviewy is the ability to add TypeTags – a visual marker in the audio file – to flag up whenever your interviewee says something especially interesting.

Journalism.co.uk

Digitale media omsetter mer enn papiraviser

Tall fra Mediabyråforeningen viser at 20 prosent av annonsekronene i Norge ble brukt på Internett medier ifjor, mens kun 17 prosent av pengene ble brukt i dagspressen. For første gang er dermed  annonseomsetningen større for Internett media enn for papiraviser. Veksten i annonseinntekter på digitale plattformer skyldes i hovedsak rask økning i surfing via mobile enheter og bruk av web-tv.

TV er fortsatt den desidert største annonsekanalen målt i kroner, med en markedsandel på rundt 40%. En andel som har holdt seg stabil i flere år. Vekstvinneren er imidlertid de digitale mediene som økte sin omsetning ifjor med nesten 30 prosent i året.

Mobil og web-tv økte omsetningen med henholdsvis 235 og 171 prosent.

Kilde: E24

- Kildevernet er absolutt

Programdirektør Per Arne Kalbakk hadde redaktøransvaret da NRK som første nettsted kl. 16.45 fredag 3. februar 2012 offentliggjorde et bilde av Anders Behring Breivik i håndjern, like etter pågripelsen på Utøya. Han understreket at lekkasjer og kilder som trenger beskyttelse, er en vanlig del av hverdagen i alle mediehus.

- Det er en av pressens oppgaver å beskytte enkeltmennesker mot offentlige overgrep. Hvis pressen vet at en uskyldig kan bli straffet, burde man ikke da si at han ikke er kilden, ville aktor, statsadvokat Kristian Jarland vite.

- Å utelukke en kilde, er det samme som å peke på andre mulige kilder, sa Kalbakk, som likevel mente at dette er noe som kunne vurderes ved grov kriminalitet som drap.

-Kildevernet er absolutt. Og også lovgiver mener at kildevernet er viktig for demokratiet. Og du får aldri en pressemann til å avkrefte en kilde. Han ville i tilfelle være ferdig i norsk presse. Og hvis jeg hadde vært sjefen hans, ville jeg ha gitt ham sparken, sa tidligere generalsekretær Rolf Øvrum. Han mente at både politi og dommere i saken mot Sigurd Klomsæt har trukket feilaktige slutninger basert på rykter og myter om hvordan norsk presse arbeider.

Kilde: Aftenposten

Aftenposten-redaktør: - De yngste er ofte mer kompetente

Sjefredaktør i Aftenposten Espen Egil Hansen roser NHO for valg av temaet læring og kompetanseheving.

- De yngste ansatte har ofte høyere kompetanse enn de eldre. Det er en stor utfordring for ledelsen og for hele bransjen, sier Hansen til E24.

Temaet han nevner, er svært betent ikke minst i norske medier hvor man grovt forklart ikke har midler til å ansatte nye medarbeidere før de eldre har takket av. Dermed har det vært flere sluttpakkerunder de siste årene.

- Så lenge man klarer å dele kompetansen til de yngre og de eldre har selvinnsikt til å ta den i mot. Det er gjerne blant yngre at selvsinnsikten kan være sviktende, sier Johan H. Andresen (52), eier investeringselskapet Ferd.

Kilde: E24

Er det håp for personvernet i IT-alderen?

I fagstoffet skriver vi litt om Digitalt kildevern, en som vi i høy grad må være oppmerksomme på. Eirik Newth har skrevet et innlegg som er relevant for disse problemstillingene, i Vox Publica. Bakgrunnen er dels Snowden-saken og NSAs overvåkning av nettet:

Det mest slå­ende når jeg ser til­bake på mine sam­ta­ler denne høs­ten er hvor lite over­ras­ket alle er. Hold­nin­gen jeg møtte var stort sett at dette var noe man hadde tatt for gitt. De siste tjue åre­nes tek­no­logi­re­vo­lu­sjo­ner — Inter­nett, den per­son­lige mobil­te­le­fo­nen, sosiale medier, data­lag­ring i nett­skyen — har alle sam­men gjort masse­over­våk­ning enklere.

Sponset innhold

Ida Aalen skriver om problemstillinger knyttet til blandingen mellom reklame og redaksjonelt innhold, en grenseoppgang som blir stadig mer uklar.

Tilhengerne fremstiller gjerne innholdsmarkedsføring i kontrast til tradisjonelle reklameformater som tv-reklame og displayannonser. Mantraet er at man skal gi kundene innhold de liker, i stedet for å avbryte dem.

I den nyutgitte boka «Suksess med egne medier» hevder Øystein Bonvik og Aina Lemoen Lunde at det at vi visstnok stoler mer på informasjon fra bedrifter enn før er en naturlig effekt av at «kravene til åpenhet og etterrettelighet [¿] har gjort det vanskeligere for en organisasjon å slippe unna med propagandalignende informasjon. I en verden hvor Gud og hvermann er en potensiell gravejournalist, er det vanskelig, ja nærmest umulig å bruke egne medier til å spre åpenlyse usannheter og unøyaktigheter». 

Et journalistisk nyttårsforsett

Bjørn Vatne i Sunnmørsposten:

Mens vi har blitt mer og mer strømlinjeformede og effektive, har nisjemagasiner, blogger og sosiale medier tatt den posisjonen jeg og mange med meg egentlig ønsket meg da vi gikk inn i journalistikken: Den uten tomme verdier.

Jeg frykter nå at jeg har gjort min arbeidsgiver en bjørnetjeneste. At flinkheten har handlet mer om form enn om innhold, at den har fortrengt noe annet,...
/../
Slik kan det vel strengt tatt ikke fortsette.
/../